Kvinner og deltid og LO

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Dette er viktig å tenke på, men for de fleste av oss som deltar i denne tråden vil jeg anta at det dreier seg om bare et par år med deltid mens barna er små, og at det ikke har så mye å si i det lange løpet.

Jeg har jobbet deltid siden 2007, så litt mer enn et par år, men jeg er tilbake i 100 % i juli.

Det blir jo ofte mer enn et par år, hvis man har flere barn og er litt romslig i definisjonen av "små barn".

Jeg har hatt "barn i førskolealder" i til sammen ti år, eksempelvis.

[Skremmern]

Ja, jeg tenker mer på ett år eller to utover de 8 månedene. Jeg har jo relativt mange unger, så for meg ble det 6 år med deltid (70 %).

[Inagh]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Er det virkelig mange som dømmer kvinner som jobber deltid, eller er mange av de som jobber deltid veldig vare på dette?

Rent personlig - det eneste stedet hvor jeg har følt meg dømt og kristisert som kvinne, fordi jeg jobber deltid, er her inne på FP.

Det er sårt å føle man må forsvare sine valg om igjen og om igjen, så jeg er nok også blitt veldig var på dette.

Debatter som dette, glemmer dessverre ofte, at det finnes noen kvinner som rett og slett ikke har mulighet til annet enn å jobbe deltid, med mindre de ønsker ta noen valg som sitter langt inne, og er vonde, å gjøre. Disse kvinnene, som meg, er også fullstendig klar over hva dette innebærer, både økonomisk på kort sikt, økonomisk på lang sikt/pensjonsmessig, og hva dette innebærer dersom vi skulle ende opp som enslige. Vi har likevel valgt det, med åpne øyne, graden av frivillighet kan diskuteres.

Det å kjenne på at man ikke jobber deltid helt frivillig, samtidig som det kjennes som man, av samfunnet rundt, på en måte blir stemplet som ganske korttenkt og en sviker av kvinnekampen, er ikke alltid like gøy, en blir ganske sliten av det til tider.

[annemede]

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Rent personlig - det eneste stedet hvor jeg har følt meg dømt og kristisert som kvinne, fordi jeg jobber deltid, er her inne på FP.

Det er sårt å føle man må forsvare sine valg om igjen og om igjen, så jeg er nok også blitt veldig var på dette.

Debatter som dette, glemmer dessverre ofte, at det finnes noen kvinner som rett og slett ikke har mulighet til annet enn å jobbe deltid, med mindre de ønsker ta noen valg som sitter langt inne, og er vonde, å gjøre. Disse kvinnene, som meg, er også fullstendig klar over hva dette innebærer, både økonomisk på kort sikt, økonomisk på lang sikt/pensjonsmessig, og hva dette innebærer dersom vi skulle ende opp som enslige. Vi har likevel valgt det, med åpne øyne, graden av frivillighet kan diskuteres.

Det å kjenne på at man ikke jobber deltid helt frivillig, samtidig som det kjennes som man, av samfunnet rundt, på en måte blir stemplet som ganske korttenkt og en sviker av kvinnekampen, er ikke alltid like gøy, en blir ganske sliten av det til tider.

Inagh, jeg er umåtelig imponert over at du i det hele tatt har vært i jobb jeg. Du er en dame som imponerer på så mange områder, og jeg får helt vondt i magen over at du føler deg kritisert i denne og lignende diskusjoner.

A4 familien, som det ikke finnes så mange av, er jo gjerne den som må/bør/skal være utgangspunktet for prinsippdiskusjoner.

Jeg har hatt min andel ulønnet permisjon, men jeg tror og mener at de som får A4 barn har mulighet for å kunne jobbe fullt.

[Madicken]

Jeg kjenner at det er veldig mange andre ting jeg kan tenke meg å "dømme" kvinner og andre mennesker for enn at de jobber deltid.

[Inagh]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

men jeg tror og mener at de som får A4 barn har mulighet for å kunne jobbe fullt.

Der er vi helt enige, altså, og tro meg, jeg hadde også jobbet 100 % hadde livet vært skrudd sammen på en annerledes måte.

Som jeg alltid sier, jeg har full forståelse for debatten, på mange plan, det handler om verdier, om likestilling, økonomisk tryggehet og det å faktisk bidra til at velferdssamfunnet går rundt. Det optimale er, selvsagt, flest mulig kvinner ut i størst mulig stilling, og med full barnehagedekning og et godt utbygd sfo, bør forholdene ligge til rette for de aller fleste av oss.

Det er bare så synd at slike debatter gjerne ender opp med å dømme de som velger å jobbe deltid bare fordi de har lyst og fordi de har mulighet til det. Det er ikke mye romslighet for andres verdivalg ute å går når debatten blir så polarisert som den ofte blir.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Rent personlig - det eneste stedet hvor jeg har følt meg dømt og kristisert som kvinne, fordi jeg jobber deltid, er her inne på FP.

Det er sårt å føle man må forsvare sine valg om igjen og om igjen, så jeg er nok også blitt veldig var på dette.

Debatter som dette, glemmer dessverre ofte, at det finnes noen kvinner som rett og slett ikke har mulighet til annet enn å jobbe deltid, med mindre de ønsker ta noen valg som sitter langt inne, og er vonde, å gjøre. Disse kvinnene, som meg, er også fullstendig klar over hva dette innebærer, både økonomisk på kort sikt, økonomisk på lang sikt/pensjonsmessig, og hva dette innebærer dersom vi skulle ende opp som enslige. Vi har likevel valgt det, med åpne øyne, graden av frivillighet kan diskuteres.

Det å kjenne på at man ikke jobber deltid helt frivillig, samtidig som det kjennes som man, av samfunnet rundt, på en måte blir stemplet som ganske korttenkt og en sviker av kvinnekampen, er ikke alltid like gøy, en blir ganske sliten av det til tider.

Jeg tror virkelig ingen mener noe annet enn at dette gjelder de som har helt normalt belastende jobber, har grei partner og ikke så alt for mange barn som i tillegg er helt friske altså. De fleste tenker jo heller ikke på enkeltindivider, det som er helt greit at noen gjør, blir et problem om alle gjør det.

For om alle arbeidsføre i Norge hadde jobbet deltid, så hadde velferdsstaten vært i alvorlig fare.

Det blir litt som vaksinedebatten det, det er null problem at de som blir syke av vaksine lar være å vaksinere så lenge de som kan gjør det.

Og det er faktisk for å skjerme de arbeidstakerne som har ekstra belastning, i form av svært mange barn, barn som krever mer oppfølging eller andre belastninger at de som kan, de bør jobbe fulltid. Alle som ikke har ekstrabelastninger _må_ ikke, men det er et problem om alle hadde jobbet deltid. Og det er jo ikke til å komme vekk fra.

(Og så synes jeg at det burde være nok hjelp til at de med barn med ekstrabelastning kunne valgt selv ut fra hva de ønsker å bruke tiden sin på, hvor mye de ville ha jobbet, i stedet så går det ofte ikke i hop og foreldrene egentlig ikke har noe reelt valg i forhold til det og må jobbe redusert fordi det er nødvendig)

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Jeg opplever at slike debatter her inne oppleves som krtitikk av de som har valgt å jobbe deltid.

Syns du det er rart, sånn egentlig? Når de som jobber deltid får høre at de er egoistiske og at de muligens ikke burde få ta del i samfunnsgodene på lik linje med fulltidsarbeidende?

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

For om alle arbeidsføre i Norge hadde jobbet deltid, så hadde velferdsstaten vært i alvorlig fare.

Hvorfor, og er dette virkelig korrekt? Er det penger inn i statskassen du mener vi trenger, eller er det noe annet?

Vi har da klart å redusere arbeidstiden ganske så dramatisk de siste hundre årene. Er 7,5 timer hver dag et slags magisk tall som gjør at velferdssamfunnet overlever? Eller kunne et annet timeantall også fungert?

Jeg syns dessuten ikke at all type jobb er så fordømt høyverdig at det gjør noe. Hvis vi hadde blitt kvitt alle aksjemeglere, for eksempel, så tror jeg ikke at velferdssamfunnet ville gått i stå av den grunn. For ikke å snakke om å bli kvitt alle ansatte i kredittkortselskap som i alt for stor grad pusher kreditt på mennesker som rett og slett ikke burde fått kreditt. Det tror jeg kunne bidratt til et bedre samfunn.

[Anne C]

Jeg jobber ikke 100 % fordi jeg vil tjene samfunnet. Jeg jobber fullt fordi jeg vil det, og så er jeg kjip på pensjonspoengene mine. Og så liker jeg å få penger i kassa sånn at vi kan gjøre ting vi har lyst til.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Vi har da klart å redusere arbeidstiden ganske så dramatisk de siste hundre årene.

Jeg vil her minne om oljen;-)

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Jeg vil her minne om oljen;-)

Hva tenkte du på? Skiftarbeid, eller at grunnen til at vi har de fantastiske velferdsordningene vi har, er fordi vi har olje?

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Hva tenkte du på? Skiftarbeid, eller at grunnen til at vi har de fantastiske velferdsordningene vi har, er fordi vi har olje?

Oljen. Norge går ikke rundt på grunnlag av verdiene arbeidsstokken her i landet produserer selv. DET er jo noe av bakgrunnen for at man planlegger å se på velferdsordningene og oppfordrer norske kvinner til å jobbe mer. Oljen har gjort at verdiskapning ellers ikke er noe vi er avhengige av, vi har blitt late og stappmette.

[mkj]

Jepp, helt enig, Billa. Det går lukt åt helvete på første klasse.

@Inagh, prøv å se på dette som en prinsippdebatt. Som Esme sier, det er jo nettopp for å kunne holde familier som din gående at vi er avhengig av å ha flest mulig i jobb. Du gjør en fantastisk innsats for gutten din og samfunnet.

[Gaia]

Jeg tror at noe av utfordringen med deltidsdebatter er at de alltid vil bli polariserte, fordi de aller fleste mener at de har gode grunner til å ta de valgene de har tatt. Jeg mener, helt oppriktig, at mange av de familiene som har en som jobber deltid hadde hatt godt av å ha begge to i tvungen fulltidsstilling en periode, om ikke annet for å få jobbet litt med prioriteringene internt i familien og også bidrar til å få begge foreldrene skikkelig på banen. For det jeg i mange tilfeller ser er at det er deltidsforeldren som driver Familien AS, uten å bli kompensert for dette, mens den andre blir en bidragsyter på hjemmebane, i steden for en likeverdig partner.

Jeg har full forståelse for at en del kan mene at det er en forutsetning for å få samlivet til å fungere. Jeg tror man gjennom å legge opp til den typen skjevfordeling også skaper rollemønstre som videreføres til neste generasjon. Jeg, personlige ønsker å oppdra barn som ser det som helt naturlig at mamma og pappa bidrar like mye på hjemmefronten, og hvor den enes jobb ikke er "viktigere" enn den andres. Hvor far i huset faktisk må ta sin del av støyten fordi mor jobber overtid/kveldsvakt/nattevakt/ er på forretningsreise i to uker, på en like naturlig måte som mor tar den støyten.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Oljen har gjort at verdiskapning ellers ikke er noe vi er avhengige av, vi har blitt late og stappmette.

Men er det oljen som har gjort at vi har 7,5 timers arbeidsdag (som var det Pelle siterte fra mitt innlegg)? Jeg har i alle fall ikke inntrykk av det, ikke minst siden mange land vi liker å sammenligne oss med har hatt en ganske lik utvikling i arbeidstid.

Selvsagt er det et problem at velferdssamfunnet ikke hadde gått rundt om vi ikke hadde hatt oljen. Men jeg syns det er rart å dra fram deltid som det som gjør at vi er "late og stappmette". Jeg ser ikke den sammenhengen, altså.

[emm]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Men er det oljen som har gjort at vi har 7,5 timers arbeidsdag (som var det Pelle siterte fra mitt innlegg)? Jeg har i alle fall ikke inntrykk av det, ikke minst siden mange land vi liker å sammenligne oss med har hatt en ganske lik utvikling i arbeidstid.

Selvsagt er det et problem at velferdssamfunnet ikke hadde gått rundt om vi ikke hadde hatt oljen. Men jeg syns det er rart å dra fram deltid som det som gjør at vi er "late og stappmette". Jeg ser ikke den sammenhengen, altså.

Men altså, det er alt for lite verdiskapning i Norge. Vi kunne sammenlignet oss med Sverige, men igjen, de har kuttet i velferdsgoder, og har en lang tradisjon for verdiskapning og industri, de har måtte bygge etter de midlene de har hatt tilgjengelig og ikke en lottogevinst.

I Norge har vi oljen, en arbeidsstokk i det offentlige som en enorm arbeidsplass, og i sammenligning med andre land, svært mange mennesker på forskjellige trygdeytelser. Om man ser på det privat så tenker man at der skjer det jo ting, der er det verdiskapning! Men bildet er dessverre ikke så rosenrødt. Svært mange private bedrifter har den største delen av inntjeningen sin ved å selge varer og tjenester til det offentlige. De sitter som snyltedyr på ryggen til det offentlige, og oljen. Så vi har en sirkel her som ikke er bærekraftig for fem flate øre! Og det er fakta. Så derfor må Norge satse oljepengene på forskning og utdanning, og kutte i ytelser. Vi som kan bidra må bidra, de som trenger å få, må få. Men ingen flere.

Så friske mennesker kan ikke med viten og vilje sette seg i en situasjon der de blir avhengi av offentlige ytelser i fremtiden, de må gjerne være hjemme, men da må de sikre seg så de også kan leve av egne penger om de blir alene, eller andre ting skjer. Til og med vi som jobber bør sikre oss for perioder mellom jobber osv. Vi må alle tenke nytt i forhold til ansvar for eget liv. Det er jeg overbevist om, og det sikkerhetsnettet vi nyter godt av her nå tror jeg dessverre vil være helt annerledes når våre barn entrer arbeidsmarkedet.

[Darth]

Hvordan sikrer en hjelpepleier i full stilling seg for perioder mellom jobb, etc? Det er jeg oppriktig nysgjerrig på - for lønna er rimelig lav. Jeg syns en del av argumentasjonen som blir brukt i tråden her passer dårlig på lavtlønnsyrker - og det jobber faktisk ganske mange i dem.

[emm]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Hvordan sikrer en hjelpepleier i full stilling seg for perioder mellom jobb, etc? Det er jeg oppriktig nysgjerrig på - for lønna er rimelig lav. Jeg syns en del av argumentasjonen som blir brukt i tråden her passer dårlig på lavtlønnsyrker - og det jobber faktisk ganske mange i dem.

Jeg sier ikke at man kan gjøre dette nå, men prisnivået og måten vi har strukturert oss på ikke er bærekraftig og trenger oss opp i et hjørne. Det jeg mener er at det nok vil komme en tid, som det alt er i andre land, der man får en minimal støtte mellom jobber eller uten jobb. Dette vil selvsagt igjen påvirke alt annet i landet, priser, boligverdi osv. Om oljen svikter, så vil vi måtte falle, det er derfor disse debattene, som ikke kan tas på individnivå, er så viktige. Vi må sikre oss der vi kan, vi må endre det vi kan. Vi må i det hele tatt gjøre fallet så mykt som mulig, og evne å ta vare på de som har det vanskligst og har minst i samfunnet. Jeg kjenner mange i høyt lønnede yrker, det er ikke slik at de sikrer seg i noe særlig grad heller. Så derfor er det viktig å snakke om disse tingene, ikke minst lære barna våre å kanskje måtte leve i en noe annen virkelighet enn den vi opplever i dag. Og er man frisk må man bidra og ta vare på seg selv.

Apropos, min far sa jeg burde spare annenhver lønn første året jeg jobbet, det var bufferen min i mange år. Og det gikk an dengang da. Boligmarkedet og samfunnet vi lever i nå er så bolet på olje, at de unge ikke har mulighet til slikt lenger.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Jeg tror at noe av utfordringen med deltidsdebatter er at de alltid vil bli polariserte, fordi de aller fleste mener at de har gode grunner til å ta de valgene de har tatt. Jeg mener, helt oppriktig, at mange av de familiene som har en som jobber deltid hadde hatt godt av å ha begge to i tvungen fulltidsstilling en periode, om ikke annet for å få jobbet litt med prioriteringene internt i familien og også bidrar til å få begge foreldrene skikkelig på banen. For det jeg i mange tilfeller ser er at det er deltidsforeldren som driver Familien AS, uten å bli kompensert for dette, mens den andre blir en bidragsyter på hjemmebane, i steden for en likeverdig partner.

Jeg har full forståelse for at en del kan mene at det er en forutsetning for å få samlivet til å fungere. Jeg tror man gjennom å legge opp til den typen skjevfordeling også skaper rollemønstre som videreføres til neste generasjon. Jeg, personlige ønsker å oppdra barn som ser det som helt naturlig at mamma og pappa bidrar like mye på hjemmefronten, og hvor den enes jobb ikke er "viktigere" enn den andres. Hvor far i huset faktisk må ta sin del av støyten fordi mor jobber overtid/kveldsvakt/nattevakt/ er på forretningsreise i to uker, på en like naturlig måte som mor tar den støyten.

Dette er et utrolig bra innlegg og hovedårsaken til at jeg synes det er urtrist at kvinner (og menn!) som er en halv eller hel generasjon yngre enn meg fortsetter å velge tradisjonelt. I det utvalget jeg har personlig kjennskap til , er det ikke noe ønske blant mennene at kona jobber redusert, selv om det er aksept for det. Det er nok dessuten kanskje sånn at noen av disse mennene forventer at kona tar ansvaret for å administrere Familien AS, så jeg forstår tl en viss grad at det blir slik. Men det er kvinnene som taper på det. Jeg synes det er utrolig trist at kvinner fortsatt setter seg/settes i en situasjon av de livsvalgene de gjør, slik at de faktisk ikke klarer forsørge seg selv fordi de har valgt å ha en så løs tilknytning til arbeidslivet.

Og alt jeg sier i denne debatten handler om friske oppgående voksne mennesker med barn som IKKE har spesielle behov. For familier som har barn med spesielle behov trenger vi et velferdssamfunn som bidrar så mye at disse familiene ikke knekker ryggen og/eller blir tapere. og for å få til det, trenger vi at velferdssamfunnet vårt er bærekraftig. Og det får vi til hvis alle GIR etter evne - og får etter behov.