Hvordan slutte å trøstespise?

[mkj]

Jeg er virkelig den siste til å gi råd, for jeg spiser alle følelser. Trøstespiser og spiser som premie. Det må jo være cluet også. Å håndtere følelsene uten mat. At mat er mat og følelser er følelser. Lurer litt på å gjøre som Anne C, gå til psykolog. Jeg må bare bli skikkelig klar først.

Jeg har snakket med legen min om det, og hun sa at problemer med mat er jo noe av det verste, for spise må man jo.

Jeg prøver å leve som Nokon, men det er så veldig, veldig lite som skal til å vippe meg av pinnen.

[Tyttebær]

Opprinnelig lagt inn av mkj, her.

Jeg er virkelig den siste til å gi råd, for jeg spiser alle følelser. Trøstespiser og spiser som premie.

Litt på siden, men nevner det likevel. Jeg har nemlig tenkt mye på dette i mitt arbeid som førskolelærer/spesialpedagog. Det er jo ofte sånn at barn som blir lei seg av en eller annen grunn (slår seg, for eksempel), blir tatt med inn på kjøkkenet og får en liten kjeks eller noe sånt til trøst. Jeg opplevde dette mye i min oppvekst, og har sett mye av det både på jobb og privat.

Dette - ved siden av at det for mange voksne er fryktelig viktig å få barnet til å ikke være lei seg nesten så fort som mulig - kan skape dårlige vaner, tror jeg. Jeg synes ikke voksne er gode forbilder i å vise hvordan håndtere følelser på denne måten, selv om det i mange tilfeller bare handler om fysiske vondter. Lei seg er gjerne lei seg uansett.

[Benzo]

Opprinnelig lagt inn av Tyttebær, her.

Litt på siden, men nevner det likevel. Jeg har nemlig tenkt mye på dette i mitt arbeid som førskolelærer/spesialpedagog. Det er jo ofte sånn at barn som blir lei seg av en eller annen grunn (slår seg, for eksempel), blir tatt med inn på kjøkkenet og får en liten kjeks eller noe sånt til trøst. Jeg opplevde dette mye i min oppvekst, og har sett mye av det både på jobb og privat.

Dette - ved siden av at det for mange voksne er fryktelig viktig å få barnet til å ikke være lei seg nesten så fort som mulig - kan skape dårlige vaner, tror jeg. Jeg synes ikke voksne er gode forbilder i å vise hvordan håndtere følelser på denne måten, selv om det i mange tilfeller bare handler om fysiske vondter. Lei seg er gjerne lei seg uansett.

Enig, jeg tror mange kan kjenne seg igjen i at mat har blitt brukt som trøst, glede og "straff" i oppveksten.

[Najade]

Skulle gjerne hatt et godt svar til deg, da jeg sliter med det samme selv i perioder.

Vanskelig å avlære seg et sånt mønster man har opparbeidet seg over et liv, men i de periodene det går bra her, så gjør jeg disse tingene;
- har det helt rensket for godis
- har litt annet "snacks", f.eks yoghurt, frukt, bær, o.l.
- får utløp for følelsene mine på et eller annet vis, snakker (krangler) med mannen, skriver dagbok e.l.