Kvinner er et underskuddsforetagende

[Meissa]

Opprinnelig lagt inn av Meissa, her.

Jeg skal i utgangspunktet arbeide fullt, men er usikker på om det går. I fjor slet vi med underbemanning hele året og jeg var helt utslitt allerede i januar. Jeg vil gjern ha bittelitt overskudd til å ta vare på mine egne barn også når jeg kommer hjem om ettermiddagen. Jeg skulle ha taklet et høyt press på jobb om jeg følte at jeg fikk utrettet noe, men når man konstant går underbemannet og med ukjente vikarer så handlet det kun om å holde hodet over vannet, få i ungene mat og passe på at de ikke tar livet av hverandre. Det er ikke dette jeg ønsket da jeg utdannet meg til å bli førskolelærer. Nå har jeg hørt at fastvikarstillingen hos oss muligens skal kuttes. Rådmannen vil spare penger. Jeg blir så motløs og hver gang de hersens politikerne nevner at vi må heve kvaliteten i barnehagen ved å øke kompetansen hos førskolelærerne så har jeg lyst å kaste stein på dem. Tenk hvis jeg bare kunne ha fått rammer til å gjøre det jeg kan og er utdannet til? Jeg hadde blitt mye mer glad for to ekstra hender på avdelingen, en kokk på kjøkkenet og sped ped til de barna som trenger det enn mer lønn.

Men dette var muligens en avsporing... jeg håper jo at alt skal bli bra på jobb og gleder meg innimellom til å komme igang igjen.

Bare sånn for syns skyld og for de tenker at jeg er i overkant negativ. Det er svært få av de som var i mitt kull som har blitt værende i barnehagen. De aller fleste har enten videreutdannet seg eller jobber nå andre steder. Det er et varsko synes jeg. Barnehagene har vel jevnt over det høyeste sykefraværet i hele kommunen. Sånn er det de fleste steder.