Sv: Klassereise
Jeg føler ikke jeg har klassereist selv, men foreldrene mine har det, spesielt mor mi. Mor kom fra en lutfattig familie, mormor og morfar flytta fra fattige kår på kysten av Trøndelag og til østlandet, hvor de begynte livet som gårdsarbeidere - hvert år en ny gård, alt etter hvor arbeidet bød seg. Søskenflokken var stor, så utdannelse var noe guttene fikk. Man kastet ikke hardt opparbeidede penger bort på å utdanne jentene, de skulle jo bare gifte seg og bli husmødre.
Mor mi tok videregående og økonomisk utdannelse i godt voksen alder, da jeg var lita. Far min har ingen utdannelse i det heletatt, ut over folkeskolen, han har jobba siden han var 14.
At jeg har sluppet klassereisa, skyldes nok i stor grad mor mi og hennes familie. Om mor ikke fikk utdannelse da hun var ung, var likevel familien sterkt opptatt av dannelse Ergo var litteratur, musikk og politisk engasjement dyrket gjennom hele oppveksten hennes, og noe hun tok med seg i rollen som mor. Jeg er vokst opp med bøker, aviser og politiske diskusjoner, og det var en selvfølge at bror min og jeg skulle studere og komme oss opp og fram.
Det har nok vært mye tøffere for far. Jeg vet han til tider har følt seg underlegen. Han vokste opp i helt annerledes kår enn min mor. Der mor sin familie var fattige, men engasjerte og hadde mål i livet, var far sin familie bare fattig. Farfar var mer eller mindre invalidisert av alkohol, og han var ingen snill mann. Han var, i følge mor, en lynende intelligent mann, men var altfor preget av et hardt liv og en ektefelle, som stygt sagt, var "dum som et brød." Farmor kunne knapt nok lese, og hun var ikke interessert i annet enn å holde orden på hjem og barn. Hva som foregikk utenfor hjemmets fire vegger, var henne totalt likegyldig. Denne oppveksten satte sitt preg på søskenflokken. Ingen av fars søsken fikk utdannelse, og det er, igjen stygt sagt, bare far som klarte seg i livet på et vis, han sier sjøl at det som berget ham, var at han dro til sjøs da han var 16. Far har likevel aldri lest ei bok eller vært politisk engasjert. Det ble et kultursjokk for ham, på mange vis, å bli innlemmet i mors store, engasjerte familie.
__________________
What doesn't kill you, makes you stranger.
Sist redigert av Inagh : 05-02-13 kl 16:42.
|