35-timersuke for barnefamilier

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Men altså, ALLE nordmenns behov kan ikke til enhver tid dekkes av det offentlige. Eller arbeidsgiver. Noen av disse tingene er det rett og slett helt aksept øst at vi må ordne opp i selv, og da kan det hende att fritidsaktiviteter må begrenses, middagstidene må forskyves, arbeidstidene må reduseres (en ulønnet permisjon vi faktisk HAR KRAV på at arbeidsgiver innvilger) eller at antallet barn vi velger å få (i den grad vi kan planlegge) avgjøres av kapasitet og økonomi.

Et BEHOV er ikke en statisk faktor, det er faktisk mulig for folk å selv endre premissene for behovene som oppstår. Jeg kjenner folk som har valgt rimeligere bo-løsninger og mindre sentrale bosted, nettopp fordi dette gir mulighet til redusert stilling og kortere reisevei til jobb.

Jeg tror vi definerer behov forskjellig. Du snakker om hva enkeltindividet føler at de har av behov, mens jeg snakker om hvilke behov man har rent reelt, hva enkeltindividet trenger av tilrettelegging for å kunne fungere i samfunnet. Hvis seniordager gjør at seniorer kan jobbe, holde seg friske og betale skatt i flere år, så er jeg for dem. Hvis disse dagene ikke gjør noe utslag for den gjennomsnittlige senior, så ser jeg ikke poenget med at samfunnet bruker penger på dem.

Det samme gjelder 35-timersuke. Kan det føre til at antallet mennesker utenfor arbeidslivet reduseres, så for all del. Ett eneste menneske som går på jobb istedenfor trygd sparer samfunnet for millioner.

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Jeg synes ikke behovene til enkeltpersoner i seg er så veldig interessant i et samfunnsøkonomisk perspektiv. For meg er den eneste egentlige grunnen til at samfunnet skal betale en lang fødselspermisjon (og med samfunnet må vi huske at det ikke bare er Staten, men vi, gjennom skatteseddelen og ikke minst bedriftene, det er rådyrt for dem), det faktum at vi har vist å ha en av de høyeste deltagelsene av working moms i verden. Ikke fordi vi må, men fordi vi kan. Det lønner seg absolutt for samfunnet at jeg, etter to fødsler, jobber for fullt i en høypressjobb og skatter tilbake mange ganger det de betalte for meg. Og bedriften min ser det på samme måte; de betalte til og med full lønn og bonus og bilordning og telefon, fordi de ville ha meg tilbake i jobb.

Hvis det skal være noe poeng å gi 60-åringer en ekstra ferieuke, så må det være fordi det holder dem i jobb lenger. Da må det vises at denne ordningen gir mindre uføretrygd eller førtidspensjon. At det er kjekt for dem eller de fortjener det spiller liten rolle, synes jeg.

Dette regnestykket, 35-timersuke for småbarnsforeldre, tror jeg ikke lønner seg. De fleste av oss klarer å jobbe fullt uten, og de av oss som ikke kan eller vil, har mulighet til en jobb der man kan jobbe redusert uten at det går i uforholdsmessig grad utover arbeidsgiver eller levestandard. Jeg vil i hvert fall se et godt fundert regnestykke før jeg går med på at dette er en god idé.

For meg er det akkurat som kontantstøtte; det er ikke lønnsomt for samfunnet fordi vi heller vil at mødre med ettåringer skal tilbake i jobb. Hvis man vil gjøre andre prioriteringer, må man betale for det selv.

Jeg skulle veldig gjerne sett en skikkelig kost/nytte-analyse av både seniorgodene og 35-timersuka.

Skulle også gjerne visst om det er mulig å behovsprøve ordningene på et eller annet vis, uten at det fører til alt for mye byråkrati.