Vil du være med på en religionslekse?

[Toffskij]

Er det for seint å svare?

1) Jeg tror jeg må si scenen der Jesus er i Getsemane-hagen og ber Gud om å slippe å gå gjennom hele arresten og korsfestelsen (Markus 14, 32–42).

Sitat:

… og han sa til dem: «Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og våk!» Han gikk fram et lite stykke, kastet seg til jorden og ba om at timen måtte gå ham forbi, om det var mulig. Han sa: «Abba, Far! Alt er mulig for deg. Ta dette begeret fra meg! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.»

2) Fordi det er nesten det eneste stedet i evangeliene der Jesus framstår som et ordentlig menneske, en som er redd og gruer seg og som man kan kjenne seg igjen i. Og så er det vakkert og poetisk skrevet. Dessuten har jeg et yndlingsdikt av Boris Pasternak (som artig nok heter «Hamlet»!) som bruker akkurat denne scenen.

Sitat:

The murmurs ebb; onto the stage I enter.
I am trying, standing in the door,
To discover in the distant echoes
What the coming years may hold in store.

The nocturnal darkness with a thousand
Binoculars is focused onto me.
Take away this cup, O Abba Father,
Everything is possible to Thee.

I am fond of this Thy stubborn project,
And to play my part I am content.
But another drama is in progress,
And, this once, O let me be exempt.

But the plan of action is determined,
And the end irrevocably sealed.
I am alone; all round me drowns in falsehood:
Life is not a walk across a field.

3) Den har ikke betydd noe spesielt for meg i en bestemt situasjon, men Pasternak-diktet betyr ganske mye for meg, fordi det handler om å gjøre ting som ikke er lette og som gjør vondt, men som man må likevel – på en veldig fin måte.