Slik blir barnet ditt en skolevinner

[kie]

Hadde jeg ikke klart å tenke at "dette er det generelle" og "det finnes unntak" tror jeg nesten jeg ville ha følt meg ganske elendig av en del utsagn rundt dette. Mange følger opp ungene mye, men må finne andre måter å gjøre det på.

For et barn med enorme vansker i skolesammenheng, vansker av typen man ikke bare kan øve av seg, kan det være veldig viktig at hjemmet fungerer som noe mer enn skolens forlengede arm og at aktiviteter som gir mestring må prioriteres høyere. Alle trenger å være gode på noe. En stor fordel som kan komme ut av det er jo, slik vi opplevde, at man etterhvert får en mindre fastlåst lærer som kan bruke disse styrkene som en innfallsvinkel for læring for eleven. Selv har vi til tider droppet f.eks. mattelekser som bare ga frustrasjon og tappet mestringsfølelsen, til fordel for matlaging (måle opp og regne ut), hjemmesnekring (også mye matte), skogsturer (naturfag m.m.) osv. Lekser ble ikke alltid gjort, men læringsmålene ble nådd.

I tillegg synes jeg det er greit å tenke på at det for mange ikke er et reellt valg om man vil ta ferie i eller utenfor skoleferiene. Det blir mer snakk om hvorvidt man ønsker at barnet skal få med seg erfaringen (og læringen) det å besøke andre steder i verden innebærer en gang i løpet av oppveksten eller ikke. Kan man velge fritt på øverste hylle er det jo selvsagt at man legger ferier til skolefri.

Jeg tror altså at innstilling er langt viktigere enn enkelte generelle kjøreregler. Javisst kan man signalisere "vi driter i skolen" ved å ta med barna på en ukes ferie i januar. Men det er ingenting som sier at det MÅ være slik. Eller at man ikke kan signalisere at "læring er viktig" uansett om man utifra sitt barns forutsetninger og situasjon velger annerledes enn hovedregelen.