Helsesøster mener for mye omsorg kan gi barna søvnproblemer

[Inagh]

Ok, for å være hakket mer seriøs enn min tidligere sleiving.

I mitt hode, er dilling og omsorg to ulike ting. Dilling, er, i mitt hode, å la barnet styre ut over behovet for nærhet og trøst. Et barn som, normalt sett, ikke behøver mat natterstid, trenger ikke få komme opp av senga for å spise midt på natta. Jeg har kjent et foreldrepar, som i fullt alvor lot toåringen styre dagsrytmen. Toåringen var et nattemenneske, så da dro de på busstur i titiden om kvelden, og de lå i stua og bygde togbane klokka tre om natta, for det var jo da barnet var våken og ville leke. Andre folk jeg kjenner har insistert på at eneste stedet barnet får sove, er på pappa sitt bryst, så der har barnet sovet hele kvelden, med pappa limt til stolen, og resten av husholdningen listende rundt. Når foreldrene skal legge seg, blir barnet forsiktig lirket i seng. Det er ikke snakk om liten baby her.

Akkurat slik går under "misforstått omsorg" i mitt hode, hører under dilling og grenseløshet. Jeg synes at barn trenger lære at natta er natta, da skal man sove.

På den andre siden, gråter et barn, er det som regel en grunn til at barnet gråter. Det er mulig barnet ikke tar skade og blir deperimert som voksen av en skrikekur, men hva med barnets behov der og da? Det er forskjell på å la barnet skrike seg opp av senga og dra på busstur, og det å gå inn til barnet, trøste det, lære barnet at nei, nå er det sovetid, men mamma og pappa passer på deg, trøster deg og sørger for at du er trygg mens du faller i søvn.

Men, men - lett for meg å si, all den tid jeg har to gutter, som begge har elsket senga si, lagt seg uten å kny og sovet natta gjennom fra de var tre måneder gamle.