Sv: Har vært hjemme i dag og sitter og ser på Luksusfellen Sverige
Jeg har sett en del av disse programmene, og det som slår meg gang på gang er en holdning som er problematisert i forhold til ungdom også: Hva er bra nok for meg på dette stadiet i livet, med mine forutsetninger? Å akseptere og godta at livssituasjon ikke er forenlig med 'det ideelle liv' som man kanskje hadde sett for seg, er vanskelig. Jeg kjenner selv små drypp av det, til tross for at vi tjener bra. Vi kan ikke pusse opp i det tempoet vi vil, fikse hage i det omfang vi vil, bytte ut møbler som vi vil, ha kjempedyre ferier, et.c. Men vi ser at med små steg ordnes en del - på sikt. Men det kan være kjipt når man sammenligner seg med andre. Andre som klarte det tidligere. Andre som har hatt andre økonomiske rammer og muligheter.
Alle klarer ikke å omstille tankegangen til 'bra nok' MÅ duge, og kredittløsninger skaper en illusjon om at man kan likevel. Hvorfor skal man måtte vente? Hvorfor skal ikke barna få det samme som de andre? Man vil leve nå - ikke senere.
Presset er stort.
|