Har vært hjemme i dag og sitter og ser på Luksusfellen Sverige

[D'Arcy]

Jeg sitter like gjerne med kulerunde øyne og se på disse ekstreme samlerne som har søppel opp i taket og tar meg i å lure på hvor i alle dager det gikk galt. Ikke for å velte meg i andres elendighet, men fordi det fascinerer meg hvordan mennesket er sammensatt - at det kan gå så galt. Det er egentlig samme greia med Luksusfellen. Mennesker som rett og slett ikke skjønner at det smeller før de slipper granaten.

[emm]

Jeg myntet heller ikke på deg Njulaif, og har selv fått med meg et og annet program av denne typen. Uten at det gjør programmet noe bedre av den grunn.

[Njulaif]

Opprinnelig lagt inn av Syrin, her.

Og eg syns ikkje Njulaif er så moralsk forkastelig som blir sjokkert.

Opprinnelig lagt inn av Saint, her.

Njulaif, ikke ta det personlig.

Opprinnelig lagt inn av Røverdatter, her.

Jeg syns heller ikke du skal ta det personlig, Njulaif. Det er helt menneskelig å bli sjokkert.

For å være helt ærlig så er jeg sjokkert på nytt (!), over at jeg faktisk blir lei meg og tar det personlig. Jeg skulle SÅ ønske at jeg kunne avskrive det med at jeg er hormonell, men ikke er jeg på ny prøverørs-hormonkur og ikke er jeg gravid (det var jeg i alle fall ikke sist jeg sjekket). Jeg vet faktisk ikke hvorfor jeg blir (eller snarere ble lei meg i et par minutter). Normalt sett ville jeg takle dette helt uten problemer, og kanskje til og med komme med noen (i alle fall noen ganger) velformulerte tilsvar, men det kommer ingenting. Jeg er tydeligvis "emosjonelt ustabil" for tiden, uten å ha en god unnskyldning for det. Og tydeligvis ikke redd for å si det. Jaja... Dere får prøve å holde meg ut så godt dere kan.

[MammaHeksa]

Opprinnelig lagt inn av Røverdatter, her.

Hva mener du egentlig med dette? Mentalt rask?

Jeg trodde de fleste som var med i Luksusfellen hadde jobb og inntekt. Hele konseptet går jo ut på at de omdisponerer inntekten sin slik at de får betalt gjelden.

Med mentalt rask mener jeg ting som angst, spilleavhengighet, alkoholisme - alt mennesker gjør som gjør dem bånn ulykkelige, uten at de klarer å stoppe det uten hjelp.

Nei, alle i Luksusfellen er ikke i jobb. Noen har AAP, noen har overgangsstønad.

Jeg tror jeg uttrykte meg litt ullent; jeg er GLAD for at folk lar seg sjokkere. Det er godt at ikke alle mennesker er like sårbare og tryner ut i økonomisk eller annet uføre.

Å ha sympati for hverandre er topp, men vi trenger folk som helt ærlig ikke kan relatere til ting som økonomisk idioti, eller bunnløs angst. Vi trenger noen som holder seg godt innafor "normalen" og fungerer. Man er ikke kjip bare fordi man ikke kan kjenne seg igjen i alle andres problemer.

[Apple]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Det er vel ganske nøyaktig på samme måte som noen ender opp med å la kroppen forfalle drastisk, som alkoholikere, stoffmisbrukere og lignende.

Uvettig og sjokkerende for alle som ikke har samme triggerpunkter - ja. Men ganske normalt. Mer normalt enn folk har en tendens til å tro, virker det som. Det er mange mørke historier om privatøkonomi der ute som har gått til helvete, mens fasaden har blitt pusset speilblank.

Jeg kan bli både fascinert og sjokkert jeg også, altså. Men så korrigerer jeg meg og kommer på at mennesker tar alle mulige slags valg som er særdeles usmarte. Og som de VET er uklokt.

[Røverdatter]

Jeg har for eksempel flere ganger spist på meg overvekt selv om jeg visste at det var uklokt. Det er nok litt samme mekanisme. Man vet at man ikke bør spise all sjokoladen, men klarer ikke la være.

[Filifjonka]

Jeg klarer ikke helt å skjønne hvordan det går an å tro at 25.000 inn og 67.000 ut i måneden på noen som helst måte kan fungere, det må jeg ærlig innrømme. Jeg har sett den norske Luksusfellen et par-tre ganger, og det er jo nokså rystende å se. Selvfølgelig er det grafsing, men de jeg har sett som stiller opp der virker ikke spesielt flaue, og de får jo masse hjelp til å ordne opp, gavekort på 30.000 på mat osv. Om det hjelper noe særlig i lengden er jeg mer i tvil om.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Jeg klarer ikke helt å skjønne hvordan det går an å tro at 25.000 inn og 67.000 ut i måneden på noen som helst måte kan fungere, det må jeg ærlig innrømme. Jeg har sett den norske Luksusfellen et par-tre ganger, og det er jo nokså rystende å se. Selvfølgelig er det grafsing, men de jeg har sett som stiller opp der virker ikke spesielt flaue, og de får jo masse hjelp til å ordne opp, gavekort på 30.000 på mat osv. Om det hjelper noe særlig i lengden er jeg mer i tvil om.

Antageligvis fordi man ikke har regnet over hva som faktisk går ut, fordi vinduskonvolutter forblir uåpnet i en skuff, under en seng, under mattene i bilen. Og fordi man gjerne tror man får inn mer enn man får. Og fordi man ikke regner over alle de småtingene som baller på seg.

Jeg lar meg stadig forundre over alle de som stadig går opp i vekt og ikke skjønner hvorfor, og samtidig snakker i vei om alle de deilige kakene og alt smågodtet og alt potetgullet de lager og liker og spiser.

Same - same.

[Filifjonka]

Jeg syns faktisk ikke det er helt det samme, maverick.

[Apple]

Nei, det går jo ikke det, Filifjonka. Men så fortrenges det, håper gulltekka går inn, synes man fortjener det likevel, håper på goodwill fra foreldre osv. På samme måte som man vet at spiser man 4000 kalorier om dagen, så må man forbrennen desto mer for å unngå overvekt. Likevel er det vanskelig og vektøkningen kan komme som et sjokk.

[MammaHeksa]

Jeg syns det er nøyaktig det samme, bare i en mindre grad.

[Apple]

Nå ser jeg at Maverick har tatt samme eksempel. For meg blir det tilsvarende. Jeg blir ihvertfall ikke mer overrasket over det ene enn det andre.

[Divine]

Jeg ser på Lukusfellen og på hoarder-programmer fordi det gir meg en slags skrekkbladet fryd. Jeg priser meg lykkelig over at jeg ikke har det sånn, samtidig som jeg er vettskremt ved tanken på hvor mange måter misbruk kan gi seg utslag. Jeg spiser når jeg har det fælt. Kunne jeg ikke like gjerne ha drukket alkohol? shoppet? fått samlemani?

[Tjorven]

Divine: i mitt hode er Luksusfellen ganske likt "The biggest looser". Og det programmet kunne jeg jo vært med på. Jeg har bare lagt inn skylappene på et helt annet felt.

[kie]

Jeg så også på det programmet og hadde litt andre reaksjoner. Jeg syntes også man kunne ha unngått å hatt barna med sånn som de gjør. På den annen side syntes jeg det var ganske heftig gjort å fylle stua med kreditorer. Og så få en god samtale utav det.

Det jeg tenkte. Eller sa høyt til mannen, som så sammen med meg. Var da damen i programmet gråt og sa at "dette er jo ikke meg", "jeg skammer meg" og "jeg kan ikke skjønne hvordan jeg kunne la det bli slik", "Jeg har ingen unnskyldning, for det finnes ingen unnskyldning for dette" osv. var at henne var jeg ikke bekymret for. Dette var hennes vendepunkt. Jeg var mer bekymret for mannen som skyldte på henne uten å ta ansvar (i starten) for at han hadde meldt seg ut.

Jeg føler ikke at jeg sitter der og frydefullt grøsser over hvor ille folk kan vanskjøtte økonomien sin, altså. Like lite som jeg gjorde det da jeg så "Hellstrøm rydder opp" eller "The biggest loser". Men jeg elsker å se at det er håp. Å heie folk frem. At en "underdog" kan få det til. Mennesker som kommer til et vendepunkt i livet og tar utfordringen selv om det er vanskelig.

Nå skal det kanskje også sies at jeg både har måttet rydde litt i egen økonomi (uten at luksusforbruk var problemet i utgangspunktet), at jeg jobber med egen vekt og at det å bli flinkere mtp. skikkelige middager når jeg er alene hjemme med barna (mannen er flink der, jeg er ikke det), så jeg ser kanskje på program som dette med litt andre øyne enn noen som alltid har hatt sånt på stell.

Jeg håper i alle fall at jeg aldri glemmer den følelsen jeg kjente igjen da damen gråt i programmet. Når det går kaldt gjennom deg fordi du innser realitetene og så blir helt fortvilet over hva du har gjort. Enten man har inkasso til oppetter ørene eller innser at man ikke bare ble veldig overvektig, men faktisk gjorde det selv. Å huske hvordan det føltes gjør det jo lettere å møte andre som står midt i det på en ok måte, håper jeg.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Njulaif, her.

For å være helt ærlig så er jeg sjokkert på nytt (!), over at jeg faktisk blir lei meg og tar det personlig. Jeg skulle SÅ ønske at jeg kunne avskrive det med at jeg er hormonell, men ikke er jeg på ny prøverørs-hormonkur og ikke er jeg gravid (det var jeg i alle fall ikke sist jeg sjekket). Jeg vet faktisk ikke hvorfor jeg blir (eller snarere ble lei meg i et par minutter). Normalt sett ville jeg takle dette helt uten problemer, og kanskje til og med komme med noen (i alle fall noen ganger) velformulerte tilsvar, men det kommer ingenting. Jeg er tydeligvis "emosjonelt ustabil" for tiden, uten å ha en god unnskyldning for det. Og tydeligvis ikke redd for å si det. Jaja... Dere får prøve å holde meg ut så godt dere kan.

Det va ikke myntet på deg personlig! Heller kulturen/mentaliteten som gjør det mulig å lage underholdning av stadig nye sider av menneskelige tragedier og forfall.

[Najade]

Jeg innrømmer glatt at jeg ser både Luksusfellen og Syke Samlere.
Ja, det sjokkerer meg, og jeg slutter aldri å fascineres over de problemstillingene.

Kall meg gjerne en kikker, men for meg er noe av greia at en del av disse menneskene faktisk får hjelp, og det er interessant å se fra et faglig ståsted hva som kan fungere (og hva som absolutt ikke gjør det).

[kie]

De 64000(?) som gikk ut var jo beregnet i forhold til om de hadde betalt all gjelden etter avtale. De har ikke brukt det beløpet hver måned uten å fatte sammenhengen, men på et vis sluttet å forholde seg til en gjeld som var uoverkommelig.

Jeg reagerte forresten mer på den norske varianten her om dagen. Et par som allerede var nedsyltet i gjeld hadde fått startlån gjennom kommunen på 2,4 millioner kroner uten noe annen oppfølging etter hva jeg fikk med meg. Dermed satt de på relativt beskjedne inntekter og en gjeld på 5,2 millioner. Greit nok at folk har ansvar selv også, men en kommune som skal bruke startlån som virkemiddel for vanskeligstilte burde vel opptre litt mer ansvarlig enn å gjøre en vanskelig gjeldsituasjon umulig?

[Najade]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Jeg reagerte forresten mer på den norske varianten her om dagen. Et par som allerede var nedsyltet i gjeld hadde fått startlån gjennom kommunen på 2,4 millioner kroner uten noe annen oppfølging etter hva jeg fikk med meg. Dermed satt de på relativt beskjedne inntekter og en gjeld på 5,2 millioner. Greit nok at folk har ansvar selv også, men en kommune som skal bruke startlån som virkemiddel for vanskeligstilte burde vel opptre litt mer ansvarlig enn å gjøre en vanskelig gjeldsituasjon umulig?

Nå kommenterer jeg uten å ha sett nevnte program, men det høres definitivt slik ut. Jeg har opplevd i tidligere jobb å få inn folk som aldri, never ever skulle hatt noe mer lån, og i alle fall ikke fra kommunen.

[kie]

Ja, når gjelden var så enorm til slutt var det jo ikke mye annet å gjøre enn å gå for gjeldsordning. Jeg tror de hadde 13 500,- og 25 000,- utbetalt i måneden. Og trodde de hadde under en million i gjeld fra før av.