Blodmat

[Alias]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Da tror jeg du tar veldig feil, rett og slett. Jeg er selv vokst opp med blodpudding, noe jeg synes var ufattelig kvalmt. Deler av familien lagde blodklubb, og fetterne mine elsket det. De krabbet opp på kjøkkenbenken, stakk hånda oppi røren og slikket den ren. Jeg ble helt forferdet, og blir enda kvalm ved tanken. Jeg har heller aldri likt sløying av fisk, og kastet nesten opp på ungdomsskolen da vi måtte gjøre det, tross plenty av fisketurer i min oppvekst.

Så å sette meg til å røre i en blodbøtte, kunne nok fint gitt meg ytterligere negative følelser, mildt sagt.

Vi er naturligvis veldig forskjellige, men om du ikke har "lært" av noen at blod er ekkelt, og slipper å oppleve usiviliserte søskenbarn, tviler jeg fortsatt på at å røre i ei bøtte med blod skaper sterke negative assosiasjoner, isolert. Det lukter ikke spesielt sterkt, og en står da ikke med nesen nedi der heller, med mindre en ønsker det. Så er jeg naturligvis klar over at de fleste av oss i dag lærer at blod skal assosieres med noe veldig ekkelt, men jeg mener fortsatt at trygge, flinke (bevisste) voksne som anser dette som helt normalt vil være i stand til å få unge(r) gjennom en slik opplevelse uten at de tar skade av det. Vi hadde f.eks to småhysteriske tiåringer på besøk, som hylte til av å se at middagen vi skulle spise fortsatt hafde fjær på kroppen. Det endte med to jenter som nappet unna med den største selvfølgelighet, og som var enormt stolte av seg selv etterpå. Dessuten er ikke unger like forutinntatte som vi voksne, og jeg er ganske sikker på at de fleste ville kommet veldig fint fra en episode med bøtterøring så lenge forklaring og ikke minst normalisering legges til grunn.