Frukt i matboksen

[Tallulah]

Det verste er når mannen sier "Nå tror jeg vil bør få i deg litt mat" og jeg har lyst til å frese tilbake for det er jo ikke derfor jeg sutrer og er slem, det er fordi han er dum. Men innerst inne vet jeg at han har rett, og gud så flau jeg blir over reaksjonen min når jeg har fått i meg mat. Det er jo jeg som er dum, ikke han.

[Zulu]

Det slår meg når jeg leser denne tråden, at det er ganske ulike motivasjoner som ligger til grunn hos foreldre som lager såkalte "spennende matpakker". Noen gjør det av ernæringsmessig hensyn, noen for matgleden, andre for å sikre at småspiste barn får i seg noe, mens andre igjen synes det er gøy å eksperimentere med presentasjonen (estetiske årsaker). Noen gjør det kanskje også av kulturelle årsaker eller vaner, mens for andre handler det om barnets preferanser. Og ulike kombinasjoner av disse selvsagt. Jeg tipper at show-off havner ganske langt ned på motivasjonsskalaen for de fleste av oss, sammen med "barnet mitt er så annerledes magiskfantastisk at han må få en helt annen matpakke enn hva de andre spiser".

[ingling]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Det verste er når mannen sier "Nå tror jeg vil bør få i deg litt mat" og jeg har lyst til å frese tilbake for det er jo ikke derfor jeg sutrer og er slem, det er fordi han er dum. Men innerst inne vet jeg at han har rett, og gud så flau jeg blir over reaksjonen min når jeg har fått i meg mat. Det er jo jeg som er dum, ikke han.

Haha, du er jo meg!

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Ikke jeg i allefall. Jeg får vondt i hodet av for mye mørk sjokkis, og føler meg ofte "mett" etter en til to ruter. Jeg vil tro at for noen som ikke har så mye matlyst kan en liten bit sjokolade heve blodsukkeret, og dermed matlysten til å spise annen mat. Jeg vet hvertfall med meg selv at hvis blodsukkeret faller for lavt blir jeg urimelig, og vil helst ikke spise, bare sutre.

Hello me!

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Zulu, her.

Jeg tipper at show-off havner ganske langt ned på motivasjonsskalaen for de fleste av oss, sammen med "barnet mitt er så annerledes magiskfantastisk at han må få en helt annen matpakke enn hva de andre spiser".

Det er vel ikke så veldig vanlig å innrømme at man er litt show-off-mamma, er det?

[Zulu]

Og å lage seg noe mat når man er sånn, er jo helt umulig. Jeg har ikke lyst på noe av det vi har, og det vi ikke har oooorker jeg ikke lage/handle. Charming.

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Det er vel ikke så veldig vanlig å innrømme at man er litt show-off-mamma, er det?

Men kjære all verden! Hvem er det jeg liksom imponerer med fancy matpakker? Det er jo ingen andre enn barnet mitt som ser den!

[ingling]

Jeg ser for meg at ettåringen begynner å vise frem matpakken og skryte av mammaen sin any day now, altså. "Seeee, mamma er showoffmamma!"

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Zulu, her.

Det slår meg når jeg leser denne tråden, at det er ganske ulike motivasjoner som ligger til grunn hos foreldre som lager såkalte "spennende matpakker". Noen gjør det av ernæringsmessig hensyn, noen for matgleden, andre for å sikre at småspiste barn får i seg noe, mens andre igjen synes det er gøy å eksperimentere med presentasjonen (estetiske årsaker). Noen gjør det kanskje også av kulturelle årsaker eller vaner, mens for andre handler det om barnets preferanser. Og ulike kombinasjoner av disse selvsagt. Jeg tipper at show-off havner ganske langt ned på motivasjonsskalaen for de fleste av oss, sammen med "barnet mitt er så annerledes magiskfantastisk at han må få en helt annen matpakke enn hva de andre spiser".

Ikke sant. Som jeg allerede har nevnt så er min motivasjon at jeg ikke syns rene brødskiver alltid er så gøy selv, og jeg ser at jeg får sønnen min til å prøve nye ting lettere om det kommer i en artig fasong. I tillegg er jeg opptatt av estetikk, popkultur, kultur generelt og liker å teste ut nye ting.

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Det er vel ikke så veldig vanlig å innrømme at man er litt show-off-mamma, er det?

Men hvorfor går man ut i fra at det er noe som må innrømmes? Kan man ikke bare stole på at vi forteller sannheten?

Opprinnelig lagt inn av Zulu, her.

Og å lage seg noe mat når man er sånn, er jo helt umulig. Jeg har ikke lyst på noe av det vi har, og det vi ikke har oooorker jeg ikke lage/handle. Charming.

Hilsen hun som kun ville ha vietnamesisk mat. På Notodden.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Zulu, her.

Men kjære all verden! Hvem er det jeg liksom imponerer med fancy matpakker? Det er jo ingen andre enn barnet mitt som ser den!

Det er i bunn og grunn fullstendig likegyldig hva som er årsaken til "fancy" matpakke, det er ikke noe man må ha tillatelse til akkurat, det er bare merkelig å konstantere at "ingen" har det som motivasjon fordi ingen har innrømmet det i denne tråden.

[Toffskij]

Jeg synes ikke showoff er noe særlig trivelig motiv å tillegge andre, så det pleier jeg å la være med.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Det er i bunn og grunn fullstendig likegyldig hva som er årsaken til "fancy" matpakke, det er ikke noe man må ha tillatelse til akkurat, det er bare merkelig å konstantere at "ingen" har det som motivasjon fordi ingen har innrømmet det i denne tråden.

Hey, jeg innrømmet det!

[Darth]

Ungene mine er svært dårlig vant: Brødskiver med smør og pålegg, frukt, ferdig. Vannflaske og skolemelk.

Jeg innser jo at det sikkert er noen barn i klassene deres som har sånne foreldre som lager fancy og lekre matpakker, men ingen av mine tre har i alle fall nevnt det - og jeg er jo ikke der - så om noen bruker det som showoff så fungerer det i alle fall ikke på mine. Det er revnende likegyldig for meg hva andre har på matpakka, både på jobben og blant ungenes venner og medelever. For min del må de gjerne ha med både mørk og lys sjokolade, juice, spennende frukter, matbokser med tusen rom, kanskje en liten koffert (det har faktisk min minste, hehe, men fortsatt bare med knekkebrød i). Enten så er det veldig få som har spennende matpakker, eller så er ungene mine veldig lik meg, for vi legger ikke merke til hva andre spiser.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Hey, jeg innrømmet det!

Men da gikk jo den teorien nedenom, for alle vet at om én gjør noe, kan man si at "alle" gjør det.

Jeg laget fancy matboksmat til eks-mannen min da han jobbet, og der var det showoff. Om å gjøre å ha den kuleste kona osv. Jeg tapte alltid selvsagt, siden jeg ikke har peiling på gjærbakst.

[mkj]

Jeg synes det er viktig at ungene får i seg mat i løpet av en skoledag. Og jeg skjønner godt at man strekker seg ganske langt for å få det til.

Det er jo sikkert ikke primært for at de ikke skal 'sulte ihjel' Men om man går en skoledag uten påfyll, så blir man tom og rar, og det blir vanskelig å få noe ut av skoledagen.

Hvordan man løser dette får vel nesten være opp til hver enkelt.

Selv kjører vi ganske 'plaine' matpakker. Det er mannen som fikser det. Men de blir stort sett spist. Og litt frukt ved siden av. Noen ganger vanker det en kald fiskekake osv, men ikke noen fancy greier, det har vi ikke/tar vi oss ikke tid til.

Noen lager fine matpakker, noen lager køppkakes, noen lager hjemmesnekrede møbler - og av og til er denne noen faktisk en og samme person - men det tilhører sjeldenhetene. Jo, og så må vi for all del ikke glemme noen som er blitt en racer med limpistol! Alle gjør ikke alt.

Jeg tror at vi må heve den 'curlingdebatten' et hakk over matpakkenivået hvis den skal bli særlig frukt(!)bar.

[Myria]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Jeg laget fancy matboksmat til eks-mannen min da han jobbet, og der var det showoff. Om å gjøre å ha den kuleste kona osv. Jeg tapte alltid selvsagt, siden jeg ikke har peiling på gjærbakst.

Jeg gjorde det for mannen da han var utleid til et firma med svindyr kantine. Han kunne selvsagt laget den selv, men jeg syntes det var koselig og jeg liker å lage mat. Jeg ble etterhvert godt kjent for de matpakkene (dog var det ingen konkurranse siden alle de andre måtte lage matpakkene selv) og flere av kollegaene til mannen spurte om jeg var villig til å lage for dem, mot betaling.

[allium]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Det verste er når mannen sier "Nå tror jeg vil bør få i deg litt mat" og jeg har lyst til å frese tilbake for det er jo ikke derfor jeg sutrer og er slem, det er fordi han er dum. Men innerst inne vet jeg at han har rett, og gud så flau jeg blir over reaksjonen min når jeg har fått i meg mat. Det er jo jeg som er dum, ikke han.

Har du sett Snickers-reklamen som går på tv for tiden?

[Cuyahoga]

De gangene jeg lager fancy matpakke til ungene lager jeg gjerne fancy matpakke til mannen også, og da helst i stor matboks med håndtak og rosa sommerfugler og sånt på, siden det bare er de som er store nok, og da sier mannen at han får kommentarer fra kollegaene om både boksen og det fancy innholdet. Det nikkes visst annerkjennende av at det er kona som har smurt maten også. Og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg er fullstendig likegyldig for show-off som femtitallshusmor ovenfor kollegaer til mannen som jeg aldri har møtt og aldri kommer til å treffe.

[Divine]

Sønnen min vil bare ha brødskiver med peanøttsmør på i matboksen. Til nød skinke en og annen gang. Så jeg prøver i desperasjon å legge ved en Babybel-ost, noen rosiner eller noen druer eller et eller annet vi tilfeldigvis har i hus som han liker. Ikke for næringens skyld, men rett og slett for at folk ikke skal tro at jeg er en "sånn mor" som fortsatt tror at brødskiver er det eneste saliggjørende. Mannen min ler av meg, men jeg blir faktisk stresset av de dølle matpakkene jeg sender med barnet mitt.

[Polyanna]

Jeg blir også tidvis litt stresset av det, men ikke mer enn at det er uaktuelt å stå opp tidlig!! ( ) for å gjøre noe MED det.