Sv: Au pair og arbeids(u)vilje
Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.
Jeg argumenterer ikke per se for høyere lønn, med antall timer og naturalytelser og andre goder er det vel ikke nødvendigvis helt urimelig. Jeg bare synes både arbeidsgiver og arbeidstaker skal behandles som nettopp det, med korrelerende rettigheter og sikkerhet. Jeg synes de skal få lov å jobbe fulltid. Ikke være et smutthull i loven.
Da er jeg veldig enig. Jeg synes at det burde være større tilsyn. Man klarer jo å kontrollere andre deler av arbeidslivet. Og jeg synes at det er helt ok at det finnes en tidsbegrenset ordning som denne, og at kost og losji og 5000 kr i mnd ikke er så ille for 25 timer arbeid i uka. Husvær og mat blir litt per mnd, det også, pluss busskort og norskkurs. Og at det faktisk er et argument at det for mange er en fryktelig god ordning. Au papiren vår fortalte at hele familien hennes tjente mindre per år enn hun sendte hjem på en måned. Noe hun ikke gjorde da hun jobbet døgnet rundt i Singapore. For henne var to år i Norge som å vinne i Lotto.
Men ja. De som lar dem jobbe mer, burde betale ekstra for det. Og det burde være mulig. Vi var feks kjipe og nektet vår å ha vaskebobb utenfor, fordi det ikke er lov og det ville vært svart (hun fikk ekstra betalt for å vakse hos oss, fikk det beløpet vaskehjelpen vår fikk). Det burde være lov å ha en vaskejobb på si.
En ting som var fint med USA var at folk du vanligvis ikke ser i arbeidslivet hadde ganske selvstendige jobber, og det var nok fordi man kan betale lave lønninger. Feks han som var lettere psykisk utviklingshemmet, som lastet varer inn i biler på IKEA. Han var alltid SÅ fornøyd. Og han med downs som la varer i poser på matbutikken. Og han som sa "welcome" og ga ungene ballonger når man kom inn på butikken. Jobber ingen "vanlige" mennesker vil ha, og som man aldri ville hatt råd til å ansette noen for å gjøre i Norge. Men jeg synes det er greit at flest mulig får muligheten til å ha en jobb de mestrer og føler seg nyttig i. Det blir jo en avsporing fra au pair-diskusjonen, men jeg synes at det er litt trist i Norge at man forventer 200-300 000 i året uavhengig av hva men gjør, omtrent, og at alt annet er sosial dumping.
__________________
Now it's nothing but MY way! 
|
15-08-12, 22:23
) men det skal jeg ikke. Selv om jeg gjerne vil... Det går nemlig på at man yter, eller skal få lov til å yte, det man er i stand til, og få en lønn som man oppfatter som belønnende og rettferdig for innsatsen, gitt egne forutsetninger. Nå snakker jeg kanskje spesielt om de med psykiske/kognitive funksjonsnedsettelser. Og det er ikke slik at mennesker med funksjonsnedsettelser i Norge ikke jobber, selv om tilbudet om tilrettelagte arbeidsplasser slett ikke er tilfredsstillende. (se der, nå fikk jeg sagt litt allikevel)
Hybrid visning
