22. juli-kommisjonen sin rapport - bør regjeringen gå?

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av bai, her.

Men eg stusser veldig over den tabloide framstillinga av at det ikkje ville vore nokon terroraksjon, om bare Grubbegata hadde vore stengt.

Akkurat dette sa jeg til mannen min i går kveld, husker jeg. At omfanget av terroraksjonen sikkert ikke hadde vært mindre om den gata var stengt. Det betyr selvfølgelig ikke at diskusjonen rundt Grubbegata er et sidespor. Det er jo ingen tvil om i dag at det beste hadde vært om den var stengt.

Jeg synes ikke at regjeringen skal gå, slik situasjonen står nå. Og jeg er ikke sikker på om en høyreregjering hadde gått heller slik en del antyder, dersom de hadde hatt makta. En mindretallsregjering ville muligens stått svakere, uansett politisk farge. Jeg har et inntrykk av at folk flest tror at situasjonen hadde vært akkurat den samme, nærmest uansett regjering. Vi har rett og slett vært så "heldige" at redsel for større terrorangrep har vært ganske fraværende, og sikkerhetsfokuset deretter.

En ting som fascinerer meg i diskusjoner som løper nå, er at en del ser ut til å basere kravet om at regjeringen skal gå på et generelt ønske om en annen regjering. Folk klarer ikke å skille snørr og bart i denne saken. Faremo bør gå etter 22. juli-kommisjonens rapport fordi hun er "stygg i trynet" og den slags, og Jens bør definitivt gå - på grunn av nisselua tredd nedover ørene og pottitland og molbopolitikk. Den type argumentasjon er vanskelig å bli klok på.

Jeg tror at folk har behov for at ledelse i politiet tar ansvar ved å forlate stillingene sine. Forskjellen på regjeringen og politiet (som begge har fått tildelt ansvar her), er at politiet i motsetning til regjeringen har gransket og hvitvasket seg selv. Dette har blitt ganske tydelig de siste dagene, med direkte faktafeil og særs lite sympatisk måte å diskutere på. Jeg så politidirektør Mæland svare en bistandsadvokat til etterlatte med et bryskt "Nå blir jeg irritert på deg!" i nyhetene når han ble presset, og det må han få lov til å være - men det tok seg ikke pent ut. I tillegg stusser jeg over at man i politiet ikke tar innover seg at internrapporten de la fram framsto feilaktig og ble lagt fram arrogant og hvitvaskete, men stadig viser til at de to rapportene framstår nesten like. Jeg synes at de burde vise større respekt for de berørte og etterlatte, deres reaksjoner på internrapporten kom jo ikke ut av intet?

Politiet som altså har granskningskompetanse i forhold til voldsomme og kompliserte kriminalsaker, klarer altså å granske seg selv dårlig og feilaktig. Det er lite tillitvekkende. Politiet har også så vidt jeg har skjønt fått tildelt større summer som har blitt stående ubrukt, og kommisjonen påpeker også at det ikke nødvendigvis er pengenød som er politiets hovedproblem. Jeg er nok også preget av å opplevd situasjoner i jobbsammenheng som har vært svært truende og alvorlige, hvor man fra den store politistasjonen et steinkast unna får vite at den ene patruljen dessverre er i huttiheita, og dermed ikke kan bistå. Ingen på kontoret kan heller lette på rumpa. Slike situasjoner (og flere andre) har gjort at min barnlige tro på at politiet kommer ilende i full fart når det står en innbruddstyv med våpen i stua på nattetid har forsvunnet. Jeg har større tro på at Securitas hjelper meg raskt i en slik situasjon, og slik bør det jo ikke være.

Dette ble mye negativt om politiet. Jeg har tro på at de gjør veldig mye bra også, altså. Men jeg har ikke stor tillit til politiet, og jeg har tenkt mye på øya full av barn som ble massakrert kontinuerlig - hvor politiet sto hjelpesløst og drev med observering eller hva det nå var. Hva skal vi med politi og militære hvis de ikke kan risikere eget liv for å stoppe en massakre på barn? Båter i fleng rundt området, helikopter fra NRK ( ) hengende over øya?