Er barnepass litt "annenrangs oppdrag" i forbindelse med flytting?

[Bergensis]

Eg trur ikkje det er automatikk i at besteforeldre har eit behov for å tilbringe tid med barnebarn. Det er ikkje alle som likar barn eingong. Besteforeldre eller ei. Det er trist og leit, upraktisk og sårande. Og ein kan godt seie at det er deira tap, men eg er ikkje så sikker på at denne typen besteforeldre filosoferer så mykje over nett dette. Det som er provoserande med desse er at dei veldig gjerne snakkar om og skryter over barnebarna.

Eg hadde også heller sjaua enn å passe barn, sånn i utgangspunktet. Og det handlar om at eg korkje har barnetekke eller tolmodighet.

Men du og mannen din har lov å tykje dette er sårt, Appelsin. Virkelig!

Og så trur eg det er viktig å ta ein ny runde med dei der du i klartekst forklarar kva dei kan hjelpe til med. Gi dei alternativ, liksom. Det er fullt forståelig at det beste hadde vore om dei kunne gi dei to eldste ein slags ferie eller tilbud medan flyttinga pågår. Men om dei ikkje er så gira på det, så kan dei kanskje stille opp med noko anna. Feks. sjauing? Og er dei klar over at det berre er dei to eldste, at det ikkje inkluderer minsten?

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Bergensis, her.

Eg trur ikkje det er automatikk i at besteforeldre har eit behov for å tilbringe tid med barnebarn. Det er ikkje alle som likar barn eingong. Besteforeldre eller ei. Det er trist og leit, upraktisk og sårande. Og ein kan godt seie at det er deira tap, men eg er ikkje så sikker på at denne typen besteforeldre filosoferer så mykje over nett dette. Det som er provoserande med desse er at dei veldig gjerne snakkar om og skryter over barnebarna.

Eg hadde også heller sjaua enn å passe barn, sånn i utgangspunktet. Og det handlar om at eg korkje har barnetekke eller tolmodighet.

Men du og mannen din har lov å tykje dette er sårt, Appelsin. Virkelig!

Og så trur eg det er viktig å ta ein ny runde med dei der du i klartekst forklarar kva dei kan hjelpe til med. Gi dei alternativ, liksom. Det er fullt forståelig at det beste hadde vore om dei kunne gi dei to eldste ein slags ferie eller tilbud medan flyttinga pågår. Men om dei ikkje er så gira på det, så kan dei kanskje stille opp med noko anna. Feks. sjauing? Og er dei klar over at det berre er dei to eldste, at det ikkje inkluderer minsten?

Og ikke minst legger ut i det vide og brede om hvor mye de gjør sammen med barnebarna sine til alle utenforstående.

Det er sårt, men det er deres tap. Det blir ingen barnebarn som kommer og besøker dem på gamlehjemmet. Relasjoner må bygges når det er små. En annen ting er at jeg ikke kan forstå at besteforeldre (som faktisk er foreldrene til en av foreldrene) ikke ønsker å avlaste litt innimellom. Jeg har fullt av barn på jobb og kan sikkert tenke meg å slappe av fra barnestyr når jeg ikke er på jobb, men når barna mine får barn så vil jeg jo avlaste dem litt. Jeg har selv opplevd absolutt ingen avlastning nå i åtte år, og det er faktisk litt frustrerende - selv om vi klarer oss.

[Bergensis]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Det er sårt, men det er deres tap. Det blir ingen barnebarn som kommer og besøker dem på gamlehjemmet. Relasjoner må bygges når det er små.

Nettopp. Og dette går ikkje berre på barnebarnas relasjon og forpliktelse overfor besteforeldre. Dette går også på barnas forhold til foreldrene. Dei kan ikkje forvente særleg engasjement frå oss når dei blir gamle. Dei har "svikta" i den perioden me trengde hjelp og støtte. Da kjenner ikkje eg noko behov for å stille opp med praktisk hjelp og støtte tilbake når dei blir gamle.

Og berre sånn i tilfelle nokon kjenner meg og familien, så gjelder dette ikkje meg/oss. Det er generelle betraktningar. Her "virkar" tre av fire besteforeldre. Innanfor rimelighetens grenser.

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Bergensis, her.

Nettopp. Og dette går ikkje berre på barnebarnas relasjon og forpliktelse overfor besteforeldre. Dette går også på barnas forhold til foreldrene. Dei kan ikkje forvente særleg engasjement frå oss når dei blir gamle. Dei har "svikta" i den perioden me trengde hjelp og støtte. Da kjenner ikkje eg noko behov for å stille opp med praktisk hjelp og støtte tilbake når dei blir gamle.

Og berre sånn i tilfelle nokon kjenner meg og familien, så gjelder dette ikkje meg/oss. Det er generelle betraktningar. Her "virkar" tre av fire besteforeldre. Innanfor rimelighetens grenser.

Jeg føler det akkurat sånn overfor svigers. Men jeg er jo såpass samvittighetsfull at jeg sikkert stiller opp likevel... Kanskje jeg skal bevege meg over i tråden om hvordan ta vare på seg selv og sette grenser igjen.