Brudd i jordbruksforhandlingene

[Fakse]

Dette er viktig på så utrolig mange plan, og "lykkelige" bønder er egentlig den minst viktige saken. For meg er følgende viktig:

- Med matsituasjonen vi har i verden i dag og truende naturkatastrofer og klimaendringer synes jeg det er veldig viktig at vi produserer nok mat i dette landet til at vi kan livberge oss selv om det blir nødvendig.
- Etisk sett er det betenkelig at om vi ikke skal utnytte det jordbruksarealet vi har til jordbruk, når mennesker sulter i andre deler av verden fordi kornet de kunne spist blir brukt til dyrefôr. Vi har ypperlige arealer for å dyrke dyrefôr her i landet, og for å utnytte utmark til det samme. I dag gror det igjen fordi stadig fler småbruk legger ned, og det er uholdbart.
- Med tanke på miljøet bør vi transportere maten vår så kort vei som mulig. Det er klart, noe må vi alltid importere, og det er dårlige forhold for å dyrke f.eks ris her, men jeg synes det bør være et mål at så mye som mulig blir transportert så kort som mulig.
- Trygg mat. Vi har strenge regler for bruk av medisiner, plantevernmiddler og denslags her i landet. Den maten vi importerer har vi ikke samme kontroll med, og kan dermed ikke være like sikker på at er trygg å spise.


Men! Vi kan ikke forvente at noen gidder å produsere mat her i landet av ren veldedighet. Skal vi oppnå et jordbruk som utnytter den dyrkbare marka på best mulig måte må vi faktisk ha noen til å gjøre det. Bøndene jeg kjenner til er en hardtarbeidende og ressurssterk gruppe. Jeg har ærlig talt store problemer med å forstå at noen holder ut når inntjeningen er så liten, og vi ser jo også at det stadig blir færre og færre som faktisk holder ut. Det må da være mulig å gi denne yrkesgruppen en smule bedre forhold slik at de kan gjøre denne jobben som er så viktig for oss alle og som de faktisk har et stort ønske om å gjøre. Jeg er ikke i tvil om at de fleste av dem kan finne seg annet å gjøre som gir større inntjening, og at flere og flere kommer til å gjøre det om ikke noe endrer seg.