"Vondter" som unnskyldning

[Pøblis]

Jge tenker også at det er vanskelig og at voksne er ekstremt ulike på dette feltet. Jeg har en relativt god venninne som setter himmel og jord i bevegelse hvis datteren føler seg litt klein. Og som jeg vet at hun synes at jeg er kald og slem og ufølsom når jeg avfeier sutring over det jeg mener er småting fra min datter.
Jeg synes at hun er overhysterisk, og selv om jeg aldri har sagt det, så tror jeg hun vet at jeg synes det.
Hun og mannen dro for eksempel avgårde midt på natten til legevakten i fjor sommer fordi datteren hadde vondt i lillefingeren etter å ha snublet tidligere på dagen. Selv om fingeren ikke var hoven eller blå, og selv om datteren hadde sittet sammen med våre barn og spilt brettspill i flere timer etter snubleulykken. Og etter at hun hadde bedt meg se på fingeren, og jeg mente at det var helt usannsynlig at den var brukket, fordi den ikke var hoven, kunne beveges, og fordi barnet ikke var smertepåvirket i større grad en n at hun kunne delta i en flere timer lang TP-turnering uten å nevne fingeren en eneste gang.
For disse vennene våre tro jeg at kjøring til legevakt midt på natten, er en måte å vise omsorg på.