'I forhold til'

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av jolie, her.

Bare sånn på siden. Språket er i stadig utvikling, og det blir litt sidrumpa å sitte der og klage på ungdommen som ikke sier kj-lyden. Det er temmelig stor sannsynlighet for at de ikke hører forskjellen. Har man ikke blitt utsatt for lyden i barneårene lærer ikke hjernen seg å skille kj-lyden fra skj-lyden. Det er derfor vi nordmenn finner th-lydene på engelsk så vanskelige - vi har ikke fått den inn med morsmelka så og si. Selv om vi hører forskjellen til en viss grad, skal det mye trening til før vi får den til å sitte (hvor mange sier tree når de skal si three for eksempel? Eller kjører på med dis-uttale for this?).

Fra gammelt av hadde vi også th-lydene i det norske språket. Disse forsvant sakte men sikkert. Det var sikkert en del av den eldre garde som rev seg i håret over ungdommens ukorrekte språkbruk den gangen også. Men bryr vi oss egentlig så mye om det i dag? Neh. Om hundre år er kj- og skj-lyden kun ulikt på papiret. Og kanskje ikke der engang.

Korvidt dette er språkleg utvkiling eller språkleg forfall, stridest dei lærde om.

Personleg heller eg mot forfall, fordi det er mange ord som vil bli lydlike. Eg meiner vi treng denne uttaleforskjellen.

Men det er riktig som du seier, at språkutviklinga alltid tenderer til forenkling. Dersom vi tar eit steg tilbake, finn vi at skj- og sj- blei uttalt eksplisitt s-k-j. Nå er det bare pene, gamle damer i Stavanger og Kristiansand som seier s-j-øen, med ein eksplisitt uttalt s- lyd og j-lyd, medan dette på eit tidlegare språkhistorisk stadium har vore normaluttale.