En trygdesnylters bekjennelser

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg mener at man i utgangspunktet skal finansiere utdannelsen sin selv/på vanlig måte. Det finnes situasjoner der man bør få dekket en omskolering, men i all hovedsak så mener jeg sterkt at man skal finansiere studiene sine slik alle andre må - med lån fra lånekasse og stipend og jobb på si og noen knallharde år. Ellers blir det ganske urettferdig synes jeg. Kan man jobbe med ett eller annet fem år, så får man gjøre det og prøve å bedre situasjonen sin i mellomtiden. Man kan ikke be NAV om å finansiere en utdannelse fordi en jobb man kan ta i dag ikke kan påregnes å vare mer enn fem år.

Som sagt - med unntak i noen spesielle tilfeller.

Utdanning i Norge så å si gratis allerede, og uføretrygdede er så dyre, at jeg egentlig er villig til å bidra med mine skattekroner til hva som helst som kan få folk ut i jobb.

Gi etter evne, og få etter behov. Man skal kreve at de bruker alle evnene sine, og det er ikke snakk om å bekoste 10 års filosofistudier til en som vil finne seg sjæl, men jeg godtar likevel at enkelte trenger mye mer offentlig hjelp på veien enn det jeg fikk. Det er minst like urettferdig at ikke alle har samme sosioøkonomiske bakgrunnen som jeg har, eller samme viljekraft som du har.