Ruinert av begravelse?

[kris]

Opprinnelig lagt inn av zeppelin, her.

Gjør du virkelig det?


Jeg vokste opp med en mor som gjorde akkurat det samme med meg. Jeg måtte som barn forholde meg til diverse ønsker hun hadde rundt sin død. I voksen alder har jeg kjent på hvor vanskelig og unødvendig det var.

Det skjønner jeg godt kan være vanskelig, ja - nå tolker jeg litt, men hvis jeg forstår deg rett ga hun deg på eget initiativ mange påminninger om sin egen dødelighet, som kanskje fikk opp mange vanskelige tanker og følelser hos deg som barn? Og nå føler jeg behov for å nyansere litt: Vi har snakket om dette totalt kanskje fem ganger, og kun i sammenhenger hvor sønnen min selv har tatt opp temaet at jeg skal dø en gang. Jeg har ikke tvunget dette på ham, det har kommet som en naturlig del av samtalen rundt at jeg faktisk skal dø en gang, på hans initiativ. Jeg tror det er riktig å svare rett fram og konkret når barn tar opp dette temaet. Og det er ikke snakk om andre ønsker enn at jeg gjerne vil bli begravet økologisk - jeg har ikke lagt noen andre føringer.