The Secret; The Power

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Om man tar bort ordet "bare" så ser jeg slett ikke bort i fra at du er en åndelig blind naturviter.

Du må gjerne mene at The Secret-tankegangen er vås, men jeg synes det er så lettvint når slikt kommer fra folk som ikke har lest mer enn å skumme noen sider av boka og heller ikke har satt seg nærmer inn i tankegangen gjennom andre kilder. Det er superlett å latterliggjøre - og de fleste latterliggjør på bakrunn av brokker og løse antakelser og noe de har hørt noen fortelle om noe som muligens står i sånne bøker (hardly en vitenskapelig og grundig approach), for man kaster jo ikke bort egen tid på slikt vås. Og da blir det litt tynt for meg. Og ikke det spor mer seriøst enn det de selv mener The Secret er.

Jeg synes The Sectret er tabloidversjonen av tankegodset bak, og jeg har lest langt mer nyttige og åndelig meningsfulle bøker om temaet. Jeg har likevel liten interesse av å delta i meningsutvekslinger med folk som egentlig ikke er interessert i temaet, men kun ønsker å latterliggjøre. Det er av liten interesse for meg å skulle overbevise andre når det gjelder dette. Men jeg svarer nå likevel siden du spør.

Drit nå i parkeringsplasser og nye biler. Det blir et så tullete fokus. Positve tankemønstre er vanvittig nyttig for enhver og det er neppe så latterlig nå som det bare var for noen få år siden. Gjentatte bevis for placeboeffekten sier det meste i så henseende.

Ett av problemene jeg har med boka (og filmen, jada, jeg så den også) er at jeg synes hallelujastemningen er bygget mye rundt materielle verdier og et egoistisk fokus. Glasset er halvfullt-tankegang tror jeg kan ha mye for seg på mye her i livet. Jeg synes også veldig lite om en tankegang som bygger opp under at mennesker som rammes av ulykker og sykdom tiltrekker seg dette. (Toåringer med kreft?)