Hvordan skal vi fordele julaften rettferdig?

[ingling]

Vi har i grunnen samme problem, siden mannens foreldre er skilte og bor helt forskjellige steder. For sikkerhets skyld bor mine foreldre et helt annet sted. Vi har ikke laget noe fast opplegg, og jeg tipper vi blir enige uten noe stort drama, egentlig. Vi har ikke plass til å feire hjemme med gjester enda, men når vi får det prøver vi nok å ha noen juler hos oss selv også og inviterer dit. I HIs tilfelle ville jeg prøvd noe a la det Polyanna sier, for dere kan jo faktisk besøke begge "sider" på en dag.

Og til den kommentaren lenger oppi her om at det er rart med voksne mennesker som må feire med foreldrene sine: Vi må jo ikke, men vi ønsker det. Vi er så heldige at vi har foreldre vi trives sammen med, som ønsker å få oss på besøk, og som selvsagt vil feire med barnebarna sine når de har mulighet til det. Da prøver vi å få til det.

[Maz]

Jeg støter sikkert noen nå, men her har jeg en del meninger. Ikke at jeg mener alle bør høre på meg. Men det førende hos oss er: Det å lage sin egen julefeiring er del av det å bli voksen, og en viktig del av det å være en familie.

I mitt hode er det også slik at det handler ikke om mor og fars rett til "sin barndoms jul" (eller forsøl på å gjennskape), men barnas rett til å ha sin barndoms jul, med sine tradisjoner.

Å skape Jul hjemme, og ha "magien der". "Slik gjør vi det hos OSS!, ikke slik hos tante, og slik hos farmor og slik hos morfar og slik hos oldemor.

La de gamle flytte på seg om de kan og vil. Besteforeldre osv bør da være rause nok til å kunne omgås den ene kvelden i året. Mormor og farfar kan da vel være i samme rom ? Ja det kan da vel de fleste voksne skilte mennesker også om de tenker på barnebarna.

Nå har ikke jeg foreldre lenger men har hatt både mine foreldre og svigermor hos oss i julen. Svigerfar og kjæresten vil være hjemme, og det er greit nok. Når du inviterer får du et ja eller nei, og begge deler er jo greit.

Mest imponert er jeg over voksne par jeg kjenner som deler seg i julen. De har hver sine barnebarn, og selv om forholdet er godt er de hos sine barnebarn julaften. De møtes da senere på kvelden eller neste dag. De bor samen 365 dager i året og prioriterer å delta på sine barn og barnebarns jul. Det er jeg ørlite misunnelig på.

Når Mazungen blir voksen håper jeg på å ha laget nok juletradisjoner for henne til at jeg blir inviteret dit. Da vil jeg selvsagt spise og drikke det DE velger, og hjelpe til innenfor deres ramme.

[Joika]

Vi feirer alle sammen.

Ang det å feire hjemme, så blir det ikke sånn hos oss. Her går det på rundgang hos de med mest plass siden vi blir 14 personer, så selv om svigerinnen min er veldig opptatt av at hennes barn skal feire hjemme, så måtte hun bøye av her. Om alle skulle stått hardt på dette med å være hjemme, så hadde det jo ikke blitt noen felles feiring.

[Isolde]

Jeg tenker at juletradisjoner kan være veldig fine selv om de er forskjellige annen hvert år?

Jeg er oppvokst med skilte foreldre så uansett hvor mye jeg hadde ønsket det så hadde jeg ikke fått en hjemme hos oss jul med samme tradisjoner hvert år. Vi hadde pappa jul og mamma jul. Pappajul ble feiret hjemme hos han. Mammajul ble feiret hos bestemor med storfamilien. Pappajul var fylt med en stemor som var stresset med å få alt ferdig til kvelden. Mammajul var med masse kos hele dagen før vi tok pakkene i bilen og dukket opp til duk og dekket bord hos bestemor som bor bare noen km unna.

Juletradisjoner er like forskjellig som antall familier det er der ute. Og jeg tror ikke man er avhengig av noe som helst for å lage fine gode tradisjoner for barna.

Tror at på grunn av at jeg har hatt veldig mange forskjellige julaftener oppigjennom så er jeg ikke avhengig av spesielle ting for å få julestemning. Jeg trenger pinnekjøtt og folk jeg er glad i rundt meg, om det er mamma, mannen, svigers, pappa eller venner er ikke så nøye. Da er jeg fornøyd.

[oslo78]

Maz: Det der synes jeg var et utrolig dårlig innlegg. Mine juletradisjoner er like bra som dine selv om mine tradisjoner er å ikke feire hjemme. Det har jeg aldri gjort, ikke da jeg var liten (da var vi hos bestemor og bestefar) og ikke nå som voksen (da er vi hos mamma og pappa eller hos svigers). Mine barn synes det er jul å reise til besteforeldre. Dessuten synes de (som jeg) at man må være mange for at det skal bli ordentlig jul.

Dette er våre tradisjoner, og de er like bra som de som har tradisjon for å feire hjemme.

[ingling]

Jeg synes også det var et ganske provoserende innlegg, Maz. Jeg tenker også at det kan være fint for barna å oppleve ulike julefeiringer og å få besøke besteforeldre eller tanter eller hva det nå er . Dessuten er det ikke alle besteforeldre som kan reise langt i julen sånn uten videre.

Niesen min har feiret annenhver jul hos mine foreldre og annenhver hos sine andre besteforeldre, og setter stor pris på begge variantene. Hun har tradisjoner hjemme hos seg selv før jul og i romjulen, og så har hun tradisjoner hos de to besteforeldreparene. Det er ikke likt hvert år, men det er jul like fullt. Ikke pokker at hennes foreldre har "sviktet" på noe vis ved å feire jul hos besteforeldrene. Hun har hatt glede av det, de har hatt glede av det og vi som har feiret med dem har også hatt glede av det. Jeg vil at min datter skal få oppleve jul på Østlandet, jul i Bergen og jul på Sunnmøre, med de mennesker og tradisjoner som hører til de ulike stedene. Vi skaper våre tradisjoner her hjemme også, men det ene utelukker ikke det andre. Det er ikke skadelig for barn å oppleve ulike juletradisjoner, altså.

[Katta]

Tja? Mine barn opplever det å dra til bestemor og bestefar i julen som en juletradisjon. Det er deres barndoms jul, ikke min. Min barndoms jul var å synge i kirka, spille i kirka og komme utslitt hjem og sitte i joggebukse på julekvelden. Deres jul er å dra til bestemor og bestefar, pynte juletre der, pynte seg, gå i kirka, spise god mat og åpne pakker på kvelden. Og voksne som har tid. Selv om stedet som regel er mine foreldres hus, er det ikke min jul vi feirer, det er deres. Magien blir ikke mindre om vi er her og ikke hjemme. Dette er jo på mange måter deres andre hjem også, nå har vi for eksempel bodd her et par uker snart i mangel på kjøkken.

Det finnes mange måter å gjøre det på. Om man bytter på hvor man skal være eller om man er hjemme tror jeg ikke spiller så stor rolle så lenge man er fornøyd med det og har ungene i fokus. Akkurat det er jeg enig med Maz i, at i en litt vanskelig familiekonstellasjon er det riktigste man kan gjøre å holde fokuset på egne barn og deres opplevelse.

[Niobe]

Man MÅ jo ikke feire her eller der for å skape gode julefeiringer for barna! Det må jo være litt opp til den enkelte familie hva som passer best. For noen passer det best å feire hjemme, for andre ikke. Men for min del hadde det uansett vært problematisk om besteforeldregenerasjonen skulle diktert mye. De har i mine øyne hatt muligheten til å skape tradisjoner for sine, nå er det min tur å skape for mine. Enten vi er den ene eller andre stua.

Mine barns julaftener er veldig lite like mine julaftener, men det betyr ikke at det ene er bedre enn det andre.

[Tilde]

Ikke alltid like lett dette her.

Vi feirer hvert 3 år sammen med mine foreldre (og søsken, enten en, eller begge), svigermor og hennes mann, og mine ekssvigerforeldre. (Min første mann døde da jenta vår var 3 år gammel, men vi har fortsatt med denne tradisjonen til tross for at jeg er gift og har 2 barn med ny mann.)
Jeg kunne om jeg ville latt vær å feire med ekssvigers, men hvorfor skal vi det? Det er tross alt deres barnebarn, og vi har den dag i dag et supert forhold.
Det går fint å feire hvert 3 år også. Det som er viktigst for oss er å være sammen med de vi er glade i, og at ungene får en julefeiring som de trives med. Vi spurte et år om vi rett og slett skulle prøve å feire en julaften alene, bare oss fem, men det ville ikke ungene.
Vi deler på å være borte julaften, og å være hjemme hos oss. Vi inviterer dem som står for tur når vi er hjemme hos oss.
Det fine for vår del med julen, er at det er 3 dager, og vi er 3 familier, så det blir uansett en dag på hver familie.

[tante Veronica]

Jeg kan ikke se at det var noe dårlig, galt eller provoserende med Mazs innlegg. Hun forteller at hun har sine meninger, men samtidig at ikke alle bør/trenger høre på henne. Og hun prøver ikke å mene noe sterkere eller riktigere enn alle andre, slik jeg ser det. Hun formidler bare sitt synspunkt. Slik vi alle gjør i denne tråden.

Jeg synes det er en interessant tråd å følge. Den viser hvor ulike vi er, og her er mange ulike og gode begrunnelser for hvorfor vi velger så eller slik. Kanskje får vi litt nytt syn på en del ting, og kanskje litt større respekt for andres valg? I hvert fall har jeg gjort det.

[ingling]

Jeg synes innlegget var veldig bastant og antydet at det var sånn en burde gjøre ting, derfor reagerte jeg. Men nå ser jeg jo at det sto at en ikke måtte høre på henne, så da gjør jeg ikke det.

Jeg har full respekt for andres valg, jeg. En må og bør absolutt ingenting, synes jeg.

[Ole Brumm]

Vi har feiret annet hvert år hos min og mannens familie, men fra i år av er det kun hjemmejul som gjelder. Vi inviterer annet hvert år de respektive familiene (pga plassmangel har vi ikke mulighet til at alle kommer siden de må overnatte), i år kommer svigerinne og samboer (svigermor og svigerfar blir hjemme pga sykdom).

[Maz]

Jeg er fasinert over at det innlegget var så provosere. Spørsmålet her var jo hvordan julaften skal være rettferdig? Jeg synes jo som andre her f.eks -ea- som kunne tolkes som vel så provoserende. Men jeg er jo enig i det hun skriver.

Noe av det viktige tror jeg er at man når man blir en famile slutter å sloss om hvem som skal vinne og få sine ønsker (som oftest forankret i sin barndoms tradisjoner). Jeg tror en ny familie må lage sin egen tradisjon. Lage noe som smelter sammen litt fra alle tradisjoner, og legger til noe nytt. Da handler det jo ikke lenger om rettferdighet.

[Appelsin]

Jeg har vokst opp med "innflytter"-foreldre som valgte å feire jul hjemme i huset vårt år etter år, med egne tradisjoner. Jeg følte meg derfor uhyre sterkt knyttet til de tradisjonene og vanene vi hadde lagt oss til i vår lille kjernefamilie.

Som student dro jeg selvfølgelig hjem hvert år, til foreldre og småsøsken og julefeiring med små variasjoner fra år til år.
Samtidig visste jeg at den tiden kom til å ta slutt før eller siden,
og den første gangen jeg ikke feiret jul sammen med min familie var det året jeg giftet meg.

Jeg syntes det var skikkelig kjipt altså. Men jeg syntes at jeg måtte være voksen nok til å feire jul uten foreldre og søsken når jeg var så voksen at jeg hadde giftet meg.
- og planen var å feire jul annenhver gang hos hver familie.

Etterhvert begynte ting å balle litt på seg, med behov for bilseter, flybilletter, julegaver som gav overlast på flyet, turnusjobbing som skrenket inn jula til et fåtall dager osv.,
og jeg bestemte på et tidspunkt at nå er det på tide av vi lager vår egen jul. Jeg må innrømme at det ikke var så lett, for å reise hjem til min familie er lite pes og mye kos, mens å reise hjem til hans familie er mye pes og mindre kos. Og ved å lage vår egen jul så takker jeg også nei til å være sammen med min "gamle" familie i jula.
Likevel har vi gjort det nå de siste tre årene og det er bare så utrolig koselig og dessuten veldig behagelig.

Vi må ta et veldig svart-hvitt-valg ettersom både min og hans familie bor mange timers bilkjøring unna oss.
Jeg tenker at folk som har familien sin i mer overkommelig nærhet kan velge mer fritt. Blir det for mye pes og krangling med "fordelingsnøkkelen" i skilsmissefamilier, tenker jeg at det går fint an å feire julaften hjemme hos seg selv og skape noe nytt, og heller spre juledagene ut over de slektningene man har i nærheten.

Vi har alltid holdt dørene åpne for besøk (stikk-innom eller bli i flere dager), men ettersom vi har søsken som er yngre enn oss og som ikke har stiftet egen familie, feirer foreldrene våre fremdeles veldig tradisjonelt hjemme hos seg selv.

[eaa]

Kjempeflott og lese om hvordan dere løser julaften. Mange gode inspill til hvordan det løses. Julen i år blir som jeg har låst meg til. Min familie, men jeg lurer på om jeg skal stille meg åpen til hva som blir fortsettelsen, mest av alt ønsker jeg ikke at vi skal være så uenige. Vi har jo gjort dette på "min" måte i nesten 10 år.