Noe feil med overskriften her?

[Bloppy]

http://www.vg.no/film/artikkel.php?artid=10016323

Det heter vel ikke: Han brekte seg etterpå?
Det skulle vel stått: Han brakk seg etterpå?

Eller er jeg helt på jordet her?

[Stompa]

Nei, det er riktig med svak bøying av brekke seg: http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/or...ordbok=nynorsk

[Skilpadda]

Å brekke seg bøyes svakt, ja. Han brakk armen, armen brakk, men han brekte (eller brekket) seg.

[Toffskij]

Men i praksis er det vel tilnærmet ingen som skriver det sånn.

[Bloppy]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Men i praksis er det vel tilnærmet ingen som skriver det sånn.

Nei, det var slik jeg tenkte også. Det ble bare veldig snodig å lese den setningen. Jeg synes det høres helt galt ut.

[Skilpadda]

Jeg ville skrevet "han brakk seg", kjenner jeg. Og det vil jeg vel fremdeles, selv etter å ha konferert med Bokmålsordboka.

[Bloppy]

Å brekke seg er jo ikke det samme som å brekke armen. Altså, selv om ordboka sier det. :trassig:

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Bloppy, her.

Å brekke seg er jo ikke det samme som å brekke armen. Altså, selv om ordboka sier det. :trassig:

Ordboken sier jo nettopp at det er to separate verb - at de skal bøyes forskjellig, altså. Men jeg ville bøyd begge sterkt, og si at da han brakk armen, gjorde det så vondt at han brakk seg.

[Appelsin]

Da er det langt mer viktig å holde tunga i munnen vedr. å ligge og å legge.

Her hvor jeg jobber har pasienter til stadighet "lagt i sengen hele vakten".

[nokon]

Når det er snakk om å få brekningar meiner eg det er riktig å bøye det "brekte". Når noko brekk, er det noko som går i to. Det blir litt som hang og hengte - det har to ulike betydningar.

[Bloppy]

Opprinnelig lagt inn av Appelsin, her.

Da er det langt mer viktig å holde tunga i munnen vedr. å ligge og å legge.

Her hvor jeg jobber har pasienter til stadighet "lagt i sengen hele vakten".

Jøss! Det er sånt som minstemann kan komme på å si det.