En enslig mor som sliter med økonomien

Igjen. Når man stiller opp på tv så må man jo tåle at folk lurer og undres. Det er en sjokkerende opplysning at det finnes barn som over år har lagt seg sultne eller feilernærte over grensen til sykdom. Moren hevder årsaken ligger i strukturene i samfunnet vårt, barnetrygden og bidraget er for lavt, da er det ikke bare betimelig men også nødvendig å vurdere saken for å se om det virkelig er riktig at en forelder i Norge kan gjøre så godt hun bare kan og likevel er det ikke mat til barna. For da må vi endre noe. Dog må vi se på hva som har skjedd her også, for dersom det er morens valg og prioriteringer som er for dårlige så er det ikke en samfunnsendring vi trenger. For min del handler det om å vurdere hvorvidt denne saken er egnet til å sette dagsorden for å få til en endring eller ikke. Noen ganger dukker det nemlig opp slike saker hvor en personlig historie er såpass ille at den bare ikke skal få lov til å forekomme overfor uskyldige, om man kan bruke det ordet.