Jeg synes ikke likestillinga har gått for langt MEN

[rine]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Er det vanlig at de fleste i etablerende alder er så kyniske og avbalanserte at de rolig siler seg frem til den rette mannen gjennom en vurdering av hans egenskaper som far og husarbeidsdeler? Da jeg valgte Drammen var valget langt mer vurdert opp mot bevisste ønsker også i tillegg til følelsene. Men jeg tror ikke det er vanlig å ha såpass erfaring og planleggingsevne når man er helt ung altså.

Det spørs hva man definerer som ung? Jeg var vel ca. 22 og kjente mannen ganske godt før vi fikk barn. Jeg hadde ikke testet han på evnen til å ta oppvasken etter en uke med nattevåk, men jeg vil påstå at jeg visste at han var en rimelig oppegående person før jeg fikk barn med han, ja. Når det er sagt, hadde jeg aldri klart å opprettholde forelskelsen i en som etter kort tid ble til en gryntende egoist bak avisen, så jeg ser ikke helt den biten med å kynisk velge bort noe som helst. Hvis man er forelsket i en latsabb, så synes man vel det er viktigere enn at han tar sin del av jobben hjemme, og det synes jeg er helt forståelig. Jeg ville også heller vært sammen med en jeg elsket enn en jeg bare likte, men som var flink til å støvsuge. Poenget er vel at man har et valg. Jeg mener iallfall at man har det.