Jeg synes ikke likestillinga har gått for langt MEN

[Teflona]

Opprinnelig lagt inn av Cuyahoga, her.

Jeg registrerer at det i veldig mange tilfeller er de kvinnene som klager mest over hvor slitsomt barn/svangerskap/husogheimogjobb er, også, ikke overraskende, er de som snakker mest om viktigheten av nyvaskede vinduer, gjærbakst til enhver anledning, at man må være hjemme tidligst tre hver dag for å ha middagen klar, at julegardinene (!) må strykes etc. De som ikke vil fire på kravene/standarden. Og selvfølgelig skal man trene på treningsstudio, gå på cafe med vennene og reise på jentetur til Praha.

Og jeg ser ikke helt at det skal være et overordnet samfunnsansvar å gjøre noe med at noen legger lista for hva de må gjøre og hva de må ha høyere enn de er nødt til.

Jeg er enig. De jeg kjenner som har gått på en smell og blitt langvarig sykemeldte, har levd utrolig aktive liv, jeg hadde ikke klart å få til halvparten av hva de har drevet med. Ei ble veldig fornærmet på meg da hun fortalte at hun skulle bli nesten 100% sykemeldt og jeg spurte hvilke grep hun hadde tenkt å ta på fritiden. Spørsmålet var ikke relevant, for det var jobben som gjorde at hun ikke hadde overskudd til alt som "måtte" gjøres. Sånt blir jeg litt oppgitt av, jeg innrømmer det, men jeg sier ikke at dette gjelder alle kvinner som "møter veggen". Folk som kommer på jobb når de er nesten 100 % sykemeldt og som klager på hvor slitne de er fordi de dagen før hadde trening, venninnebesøk med middag og vin og dessuten måtte styre med de som pusser opp huset... Vel, jeg er ikke så empatisk da, kanskje.