Spinoff: Sorg og sykemelding

[Interference]

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Men atte - er det egentlig noe problem sånn i praksis? Seriøst altså, jeg er ferdig å tulle nå. Sånn vanligvis og med vanlige sorgtilfeller, generalisert, ekstretilfeller aside.

Det skjer, man får et (lite) sjokk, blir veldig lei seg og ute av seg. Man har en jobb der det ikke funker å grine/være ufokusert, og bruker av egenmeldingsdagene. Eller omsorgspermisjon om man har. Arbeidsgiver betaler sykepenger uansett (fordi det er innenfor arbeidsgiverperioden). Mange har dessuten utvidedet egenmeldingsperiode.

I noen tilfeller trenger enkelte lengre tid. Men da er det jo fordi man har en reaktiv depressiv episode, ikke sant? De aller færreste er så ute av seg i mange dager at de ikke kan være jobb i "vanlige" sorgtilfeller? (Ekstremtilfeller ser vi bort fra, ikke sant. For ekstreme tilfeller gir ekstreme reaksjoner.)

Men uansett om det er et ekstremt tilfelle eller et normalt tilfelle, så er det utrolig kjipt å ha den "psykisk" biten på en sykemelding, når man hadde en heftig sorgreaksjon.
Jeg har 2 sykemeldinger i livet mitt som har denne depresjonsbiten på seg, (er det F?) den ene er fra når min aller beste venn tok livet av seg, og den andre er når jeg ble truet på livet av en tidligere kollega (og utviklet PTSS, men det kom jo ikke frem i sykemeldingen), og dermed tok fra meg muligheten for en fullverdig mulighet for å få lov til å forsikre meg, legg på en kreftdiagnose så har du en stykk umulig å forsikre Inter. Det er skikkelig surt, ikke minst fordi jeg veldig gjerne skulle hatt mulighet for å være forsikret.
Jeg synes en sorgmelding høres veldig fornuftig ut, da er det rom for stor sorg uten at man havner inn under noe som egentlig ikke er relevant.
Det er ganske mange jobber man ikke kan utføre når man er i sorg, jeg husker enda når jeg satt i kassa på en stor matvarebutikk og kjempet mot tårene hele vakten etter et dødsfall, det var skikkelig ukult og arbeidsgiver ga ingenting slækk.