Å ikke spise opp maten sin - er det uhøflig?

[Anne C]

Minsten må presses litt noen ganger, men han er bare lat og gidder ikke spise. Får han god nok tid så spiser han mer. Jeg må øve meg på at det er lov til å la ting ligge igjen. Jeg har blitt oppdratt til å spise fort og alt. Det sliter jeg enda med å komme ut av i en alder av nesten 40 år.

[Teofelia]

Det er opplagt mer udannet å spy i matfatet enn å la det ligge igjen mat på tallerkenen.

[Polyanna]

Minsten her må "presses" i gang med å spise. Han diller, danderer maten, syns det ser rart ut og er skeptisk til å smake, etc.etc. Når han er i gang så er de andre ferdige å spise, de syns det er urettferdig å måtte vente på ham som har somlet, men om de får gå fra så vil han også. Så han må pushes i gang, men da kan han plutselig lange innpå hele matfatet.

[Sure Eplet]

Jeg spiste alltid opp maten. Alt sammen alltid. "God oppdragelse". God måte å bli tjukk på

Etter at jeg begynte på (moderat) lavkarbo orker jeg ikke så mye mat, så nå pleier jeg å skippe ris og poteter når jeg spiser ute. Hadde jeg kunnet velge det bort når jeg bestilte uten å risikere masse HÆ!? og HVA-VIL-DU-HA-I-STEDEN?! ville jeg gjort det, men det blir mer pes enn å bare la det ligge igjen.

Ungene må aldri spise opp, men om de har insistert på en kjempestor porsjon nummer to og ikke spiser mer enn en liten bit ... så blir det ikke dessert. De får gå fra bordet når de er mette uansett. Som regel spiser de opp det som er på tallerkenen, så lenge de liker maten.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Sure Eplet, her.

Jeg spiste alltid opp maten. Alt sammen alltid. "God oppdragelse". God måte å bli tjukk på

Det er utrolig hvor mye mindre god mat jeg har spist opp gjennom årene fordi jeg skulle være høflig. Det tar eksepsjonelt lang tid å avlære seg også.

[Skremmern]

For å svare på spørsmålet - det kommer an på hvem hvor man er og hvem man er sammen med. Jeg vet at mine besteforeldre ser på det som uhøflig å ikke spise opp. Mamma kan tenke det samme i noen tilfeller også. Så man er nok uhøflig i enkelte settinger verken man vil det eller ikke.

Jeg personlig synes ikke det er uhøflig i noen settinger. Pirking i maten og overlessing av mat på tallerken mot bedre viten, derimot. "Bedre å forsyne seg flere ganger" er mitt motto.

[Nip]

Opprinnelig lagt inn av Sure Eplet, her.

Jeg spiste alltid opp maten. Alt sammen alltid. "God oppdragelse". God måte å bli tjukk på

Etter at jeg begynte på (moderat) lavkarbo orker jeg ikke så mye mat, så nå pleier jeg å skippe ris og poteter når jeg spiser ute. Hadde jeg kunnet velge det bort når jeg bestilte uten å risikere masse HÆ!? og HVA-VIL-DU-HA-I-STEDEN?! ville jeg gjort det, men det blir mer pes enn å bare la det ligge igjen.

Ungene må aldri spise opp, men om de har insistert på en kjempestor porsjon nummer to og ikke spiser mer enn en liten bit ... så blir det ikke dessert. De får gå fra bordet når de er mette uansett. Som regel spiser de opp det som er på tallerkenen, så lenge de liker maten.

Jeg pleier å bestille maten uten ris eller poteter, spørre om jeg bare kan få litt ekstra grønnsaker eller salat istedet - synes det stort sett fungerer kjempe fint jeg.

Jeg pleier nok å måtte mase litt på vetle med at han må spise litt mer når vi er ute, fordi han ikke er så god på å spise når vi er på farten, og da spiser masse hjemme istedet :P Men prøver heller også å være flink til ikke å bestille mye til han, la han heller få dele mat med meg

[Milfrid]

Vi bor i USA. Her er den viktigste leveregelen at man for alt i verden ikke må spise opp.

Ellers lærer jeg mine unger til å stoppe når magen er nesten full. De får lov til å stoppe når de ikke ønsker å spise mer, og jeg bryr meg ikke om hva besteforeldre måtte mene om saken. De aller fleste er født med evnen til å ikke spise mer når de er Mette, den evnen kan man lett ødelegge om man tvinger dem til å "bare spise en bit til!" eller "spis opp det du har tatt på tallerkenen din". Det blir lett overvekt av sånn.

[Polyanna]

I USA så er jo det der kjempeviktig, med de porsjonsstørrelsene. Det er veldig vanskelig å legge fra seg kniven og gaffelen når det faktisk ikke syns at man har rørt maten, omtrent. Jeg endte i hvert fall med å spise akkurat litt for mye til hvert måltid, og det tok ikke mange ukene før magemålet var økt betydelig, og størrelsene slett ikke virket så ille.

[Katta]

Det er jo flere steder man bør legge igjen en liten bit for å signalisere at det var nok mat så man ble mett.

Jeg måtte ikke spise opp da jeg var liten, hvertfall ikke hvis voksne hadde forsynt meg. Vi ble oppmuntret til å spise godt, men ikke krise om vi var bråmette. Det var imidlertid fokus på å forsyne seg flere ganger så det ikke ble liggende mye igjen. Det synes jeg er en god regel, og er slik jeg gjør det med mine barn. De må derimot smake på alle "delene" av maten og jeg fokuserer på at de ikke skal si noe negativt om noe av maten selv om de ikke syntes den var så god. Da er det bedre å erklære seg forsynt.

[Milfrid]

USA er livsfarlig, Polly! Det er en grunn til at jeg trener som en gal nå...

Katta, jeg kjenner ei som var på besøk hos noen som praktiserer at det å spise opp er at man enda er sulten. Det krasjet bo helt med hennes "må spise opp alt for å være høflig". det var et jobbrelatert besøk og hun tømte tallerkenen to ganger før en for armer seg over henne og fortalte henne og vertskapet om kulturforskjellen.

[Blondie]

Jeg synes ikke det er uhøflig og legger forøvrig aldri merke til hva mine gjester eller andre eventuelt har igjen på tallerken. Jeg spiser sjelden opp maten min, forøvrig, og tvinger aldri barn til å spise mer når de er mette. (en av de aller største kildene til krangel med generasjonen over).

[Fløyel]

Signerer røkla. Ungene blir dog oppfordret til å forsyne seg flere ganger. Jeg glefser til svigers når de bruker hele j..... måltidet til å gnåle på ungene at de MÅ spise opp maten sin, og gjerne etter at de har lesset på en porsjon stor nok til en voksen. Det skjer ikke her for å si det sånn.

Minis første møte med amerikansk barnemeny kommer jeg aldri til å glemme, den kunne ha mettet to norske håndverkere.

[leaht]

Nei, det er ikke uhøflig å ikke spise opp. Så mange mennsker lever med et vanskelig forhold til mat, og det å tvinge i seg selv bare for å være grei synes jeg er uaktuelt.

Hvis jeg ikke klarer/vil spise opp gjør jeg ikke noe vesen av det. Takker bare og sier jeg er mett. Som barn måtte jeg alltid spise opp alt på tallerkenen, og mange ganger opplevdes det som helt fryktelig.

Med det sagt- jeg spiser som regel opp maten min, men jeg får forsyne meg selv.

[Billa]

Å ikke spise opp alt som andre har servert, er OK. Å være så grådig at man ikke evner å spise det man selv har forsynt seg med, vitner om lite dannelse eller etikette.

Jeg grøsser over de mengdene med mat som står igjen etter hotellgjester på bordene etter frokost. Barn og voksne lesser på med brød og pålegg, varmt og kaldt, og det virker ikke som om foreldre synes det er viktig å vise vei i forhold til det å plukke med seg mer enn man akter å spise. Våre unger får ikke fritt forsyne seg av buffeter, og det skal være tomt på tallerken før de får hente seg en ny runde. Fråtsing gjør meg uvel.

[emm]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Jeg grøsser over de mengdene med mat som står igjen etter hotellgjester på bordene etter frokost. Barn og voksne lesser på med brød og pålegg, varmt og kaldt, og det virker ikke som om foreldre synes det er viktig å vise vei i forhold til det å plukke med seg mer enn man akter å spise. Våre unger får ikke fritt forsyne seg av buffeter, og det skal være tomt på tallerken før de får hente seg en ny runde. Fråtsing gjør meg uvel.

Enig, buffeter, særlig under familieferier, unngår jeg. Det er helt utrolig hva mange foreldre synes er helt greit at barna driver med når de forsyner seg selv. Det er forøvrig noen voksne som holder på slik også. "Nå har vi betalt, så nå skal det fråtses og grises!"

I jobbsammenheng er det buffet hver dag, takk og lov har jeg enda til gode å se slik opptrden der.

[jane]

Nei.

[Katta]

Jeg husker ennå mamma stegla fullstendig en gang i jordbæråkeren over en annen mamma som sa til sine barn at "nå må dere spise mye før vi kommer så langt at vi må betale for det". Vi hadde fått beskjed om at vi ikke fikk spise fine bær før de var betalt. Og likedan i buffeter, det er veldig forskjellig hvordan folk reagerer der. Mine barn har forsåvidt julaften, det er jo alltid noe sjokoladebefengt frokostblanding og da er de i himmelen.

[Røverdatter]

Jeg praktiserer en streng regel om at ingen skal tvinges til noe som har med mat og spising å gjøre. Vet at enkelte irriterer seg grusomt over at mine barn ikke tvinges til å spise opp mat de har forsynt seg med selv, men det må de altså ikke hvis de er mette.

Når det er sagt så får ungene heller ikke lov til å hauge opp digre matmengder uansett hvilken setting vi er i.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg husker ennå mamma stegla fullstendig en gang i jordbæråkeren over en annen mamma som sa til sine barn at "nå må dere spise mye før vi kommer så langt at vi må betale for det". Vi hadde fått beskjed om at vi ikke fikk spise fine bær før de var betalt.

Hva er det for slags holdninger folk synes det er greit å videreformidle til ungene sine, egentlig!?