Vanskelig

[Nip]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg tror ikke det er noen automatikk i at barn som har stort tilgang på søtsaker velger det bort oftere altså. Jeg ser ofte at folk påstår det, gjerne illustrert med et stakkars barn i omgangskretsen med sukkerhysteriske økoforeldre, som kaster seg over godteskåla hos andre. Jeg tror det rett og slett ikke er slik. Noen barn er mer opptatt av søtsaker enn andre, men det trenger absolutt ikke være slik.

Når det er sagt, så får jeg litt samme vibbene som Zoe i forold til isen, uten at det trenger å være sånn. Grunnen til at jeg får de vibbene er fordi jeg syns det virker som Nip og sønnen snakker unaturlig mye om andres kosthold, og hva som er bra eller ikke. Vi snakker også med sønnen vår om hva som er sunn mat, og det hender også at vi sier at det holder med ett kakestykke. Men vi er allikevel veldig forsiktige med at han skal få et skamfullt forhold til mat. Jeg vet også at barn kan finne på å snakke negativt om noe de har veldig lyst på, men som de tror at de ikke får.

Det tror ikke jeg heller.

Jeg prøver å ikke snakke med sønnen min så mye om mine frustrasjoner, og at man er forskjellige og det er lov - vi må gjøre det på vår måte og andre på dems. Dette prøver jeg å gjøre for alt.

Det er jo ofte sånn når det gjelder klær, innetider, TVtid, spilltid, grenser osv osv. Vetle vet jo helt klart at vi ikke spiser masse junk fordi jeg synes det er noe som burde spise sjelden av de grunner at de ikke er så sunt, det er jo ikke vanskelig for han å skjønne at jeg da synes andre spiser usunt heller... men jeg snakker ikke så mye om det til han. Jeg prøver å være positiv når vi har kamerater her, lager ofte bare ekstra grønnsaker jeg vet de liker, setter frem frukt og grønt når de ikke har spist så mye middag og skryter mye av dem om de ihvertfall tørr å smake en bit og lager ikke noe mer drama ut av at de er forskjellige.

Jeg prøver egentlig å være så varsom jeg kan ovenfor Vetle, men også lære han endel om kosthold, som jeg gjør om alt annet jeg kan noe om. Uten at jeg ønsker han hysterisk på noen som helst måte. Det er jo ikke sånn at han ikke drikker brus hos pappan sin fordi han vet jeg ikke synes noe om det, og han forteller meg gjerne det - ikke lager jeg noe stort styr av det heller.