Finnes trassalderen?

[Polyanna]

Valentina: Men er det riktig å kalle det "trass" når de protesterer og blir lei seg for at de ikke får det som de vil? Det er kanskje bare ordkløveri, da, men jeg syns vi skal respektere den reaksjonen de da har, selv om vi ikke rikker oss på beslutningen vår, eller går inn i endeløse diskusjoner og argumentasjoner. Jeg har i hvert fall oppdaget at å prøve å overbevise et barn om at JEG har rett og HAN har feil, og hvorfor, når det er noe som ikke blir som han vil, bare gjør vondt verre (ikke bare skal han tape kampen, men han skal pinadø tvinges til å innrømme at han tok feil også, stakkars), bare forlenger og forverre konflikten. Mens et "ja, jeg hører at du syns det er skikkelig leit/irriterende/kjempedumt, men dette er det mamma som bestemmer. Du kan gjerne være sint for det, men det blir som vi har bestemt!" og så tillate at de gråter ut, rett og slett, loser oss gjennom relativt greit.

Mye brukte setninger her i huset:
- Ja, det er sikkert litt urettferdig. Jeg kan ikke passe på at alt er helt rettferdig hele tiden - det er for slitsomt. Livet ER urettferdig av og til og egentlig ganske ofte. Jeg skjønner at det er kjempeirriterende, men sånn er det.
- Nei, du får ikke gjøre det. Ja, jeg vet at du gjerne vil, men JEG vil ikke, og dette er det jeg som bestemmer. Ja, jeg skjønner at det er trist. Hjelper det med en kos?
- Er du veldig trist og lei nå? (Når 4-åringen helt uforklarlig har havnet på "skeiva"). Hva kan jeg gjøre for at du skal ha det bedre? (Ofte brukt svar: "Jeg trenger at du synger trøstesangen min!!" Litt pinlig å sitte på huk og synge trøstesang med armene rundt en snufsende "stor" gutt, men du og du som det hjelper!)

Jaja, litt "rambling"....