Superlæreren?

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg syns det blogginnleggrt var litt teit og aggresivt jeg. litt sånn in your face "nei, det veit du ikke, gjør du? Gjør du?! Hæ?! HÆ?!"

Det skjønner jeg at du synes, for det var det jo.

Jeg tenkte mest på at jeg kjente meg igjen i beskrivelsen av en lærerhverdag. Mangfoldet i lærerjobben er det som gjør selve yrket attraktivt for meg. Men det er gjerne mangfoldet av små og store forutsette og uforutsette arbeidsoppgaver og hendelser som gjør at det kan glippe av og til.

Plutselig midt i en mattetime kan det hende man må deale med de alvorligste ting (som at en elev begynner å gråte pga noe traumatisk de har opplevd eller noe dramatisk eller veldig trist de akkurat har fått beskjed om) - og da må man ta med eleven ut og gjøre sitt aller beste for å være en rimelig god psykolog mens man stresser med at én av elevene som er igjen i klasserommet faktisk ikke bør være alene og at man akkurat har gått igjennom noe nytt som man gjerne skulle ha sjekket at Lise, Hans og Trude har fått med seg, for nå sitter de sikkert og ikke får til noe mens timen går...

Og kanskje er det nettopp på en sånn dag man gjør en glipp, som å f.eks glemme å sende med ukeplan hjem (BTDT) - og da er det veldig godt å ha foreldre på den andre enden som ikke sinte hiver seg over telefonen med en gang for å klage.

Jeg opplever at gjensidig raushet er veldig positivt for et godt samarbeid.