Fjerner kontantstøtten for toåringer

[Magica]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Litt mer: Jeg ser ulempene med kontantstøtten, men har benyttet meg av den, og synes detfor det er vanskelig å være fryktelig imot den. For oss gjorde den at vi slapp å la ungene begynne i barnehage som babyer (som jeg mener ettåringer er) og det er jeg veldig glad for.

Helt enig. Men regnestykket blir noe søkt for oss med fulltidsjobber å gå tilbake til. Samfunnet AS hadde satt stor pris på å ha meg tilbake i jobb, og familien AS hadde merket god forskjell på 5000,- og 30000,- i måneden.

[rine]

Jo, men det er vanskelig å få lærerjobb i vg. her jeg bor, så litt samfunnsnyttig var det jo at en annen fikk slippe til og få seg litt erfaring.

[Floksa]

Som en av de familiene har har hatt stor økonomisk utbytte av kontantstøtten så synes jeg det er dumt, for oss betydde de pengene ganske mye.

Og tenk, det går ann å jobbe og bidra til samfunnet selv om man mottar kontantstøtte

[Fakse]

Vi har lett for å telle samfunnsnytte i økonomi, og om man ser på økonomien så er det udiskutabelt best at foreldre kommer seg tilbake i jobb etter det første året. Spesielt de som har en utdannelse som samfunnet har betalt dyrt for, utdannelse som ikke brukes over tid forvitrer og utdateres.

Et annet aspekt som er viktig for samfunnet er hvor mange barn hver enkelt familie velger å få. Vi må ikke føre en politikk som bringer oss til italienske tilstander når det gjelder barnefødsler. Man kan tenke seg at en ordning som kontantstøtten sørger for at flere kvinner velger å få flere barn. Jeg vet ikke om det er gjort forskning på dette, men om så kontantstøtten skulle ha en slik effekt synes jeg ikke man kan forsvare en ordning som virker så negativt på integrering og på likestilling. Da må vi heller finne andre ordninger, for eksempel god ordning med ammefri, garanti for barnehageplass og andre stimuli for at folk skal ønske å få barn. Det blir for enkelt å si at de som har vært så "dumme" å få barn får ta støyten selv. For det går ut over hele samfunnet, også de barnløse, dersom antallet barnefødsler synker drastisk.

[Magica]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Som en av de familiene har har hatt stor økonomisk utbytte av kontantstøtten så synes jeg det er dumt, for oss betydde de pengene ganske mye.

Og tenk, det går ann å jobbe og bidra til samfunnet selv om man mottar kontantstøtte

Jobbe gratis? Eller kan man tjene litt, kanskje?

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Som en av de familiene har har hatt stor økonomisk utbytte av kontantstøtten så synes jeg det er dumt, for oss betydde de pengene ganske mye.

Og tenk, det går ann å jobbe og bidra til samfunnet selv om man mottar kontantstøtte

Jo, men alle jobber ikke hjemme

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Magica, her.

Jobbe gratis? Eller kan man tjene litt, kanskje?

Man kan jo tjene så masse man vil selv om man får kontantstøtte.

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Og så til Zulu eller hvem det nå var som snakket om mangel på barnets perspektiv. Jeg skrev iallefall i mitt innlegg tidligere her om barnets behov:

Jeg kan utdype litt. Av det jeg har fått med meg så er det mange barn som har et behov for barnehageplass når de passerer året. Av sosiale årsaker, blant annet. Jeg tror det er flere barn som har behov for barnehage og sosialisering enn det er barn som har en personlighet som gjør at de absolutt ikke trenger barnehage. Nå vet jeg ikke hva som er dokumentert, men i følge en psykolog som jobber med barn jeg diskuterte med en gang, så var det i følge hennes undersøkelser bedre for barna å begynne tidlig i barnehage, det kunne i følge psykologen oppleves mindre traumatisk med adskillelse fordi de da ikke har utviklet et tidsperspektiv, slik de har når de har blitt større.

Dette er ikke argumentering i mot at barn fint kan begynne i barnehage når de er to eller tre år gamle, og at dette kan være den beste løsningen for et barn og en familie. Men skal jeg se det fra barnas perspektiv sett ovenfra, så tror jeg ikke den beste løsningen er å premiere foreldre til å være hjemme med barna lengst mulig. Jeg tror det er et godt sikkerhetsnett for et barn å ha flere gode voksne omsorgspersoner rundt seg. Når jeg mener de tingene jeg gjør om kontantstøtten, så er selvfølgelig barnas behov en viktig årsak. Noe annet ville være galskap.

Ja, det finnes barn som trenger bhg-plass av sosiale årsaker, og der er udiskutabelt bhg den beste løsningen, det ligger jo i premisset. Det finnes også kontantstøttemottakere hvor barna absolutt hadde hatt det bedre i bhg enn hjemme. Det er et problem. (Riktignok mener jeg ikke at kontantstøtten er hovedproblemet i en slik situasjon, selv om bhg er et godt system for å fange opp evt. omsorgssvikt.) Det finnes også barn med lite nettverk utenom den nærmeste familie, og der mener jeg den som går hjemme med barnet har et ansvar for å kompensere for manglende sosialisering i bhg ved å skaffe seg og barnet et nettverk. Det er jo ikke sånn at bhg er den eneste måten å være sosial på når man er barn, heller ikke med jevnaldrende.

Så dette:

Sitat:

Jeg tror det er flere barn som har behov for barnehage og sosialisering enn det er barn som har en personlighet som gjør at de absolutt ikke trenger barnehage.

Hvis utgangspunktet ditt er ettåringer, så er jeg uenig. Jeg tror flertallet av ettåringer har det like fint i (en god) bhg som de hadde hatt med en en (god) forelder som ønsket å være hjemme med dem. Men jeg tror ikke det er flere ettåringer som trenger bhg enn som hadde hatt det bedre hjemme. Og likhetstegnet mellom bhg og sosialisering, er jeg altså også uenig i. Dersom et barn har behov for sosialisering (det har vel alle?), så er ikke bhg nødvendig for å få til det. For mine barn har bhg heller ikke representert den ønskede typen sosialisering. De trivdes bedre med små grupper av mennesker i blandet alder, enn i større grupper med jevnaldrende, da de var 1-2 år.

Og til teorien om når bhg-start er minst traumatiserende for barnet, så finnes det lite entydighet på dette, som jeg har sett. Det argumentet du trekker fram i ditt eksempel, høres dessuten ulogisk ut for meg. Det virker lettere å forholde seg til at pappa kommer og henter deg etter fruktmåltidet, enn å ikke ha forutsetning til å kunne tidsfeste når pappa kommer tilbake. Separasjonsangstfasen fram mot 18 mnds alder er vel også temmelig ubestridt. Og igjen, hvorvidt bhg-start ved ettårsalder fungerer godt for de fleste, er irrelevant for de de barna som ikke er bhg-klare før de er eldre. Kontantstøtten kan være et hjelpemiddel for at de får de mnd de trenger for å bli klare.

Sitat:

Men skal jeg se det fra barnas perspektiv sett ovenfra, så tror jeg ikke den beste løsningen er å premiere foreldre til å være hjemme med barna lengst mulig. Jeg tror det er et godt sikkerhetsnett for et barn å ha flere gode voksne omsorgspersoner rundt seg.

Hvorfor mener du disse to er motsetninger? Jeg er nemlig helt enig i det siste du sier, men jeg skjønner ikke hvorfor det å være hjemme med barna utover fødselspermisjonen er relevant for den problemstillingen.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Magica, her.

Jobbe gratis? Eller kan man tjene litt, kanskje?

Så lavtlønnsyrker teller ikke de altså? Da kan man like gjerne jobbe dugnad.....

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

Jo, men alle jobber ikke hjemme

Det er faktisk ganske mange som får turnusen sin til å gå opp med å ikke ha barna i barnehage. Er ikke alle som jobber 9-16

[LittLemen]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Det er faktisk ganske mange som får turnusen sin til å gå opp med å ikke ha barna i barnehage. Er ikke alle som jobber 9-16

Det er jo flott, men jeg ser ikke helt noe argument for kontantstøtte i det? Jeg kunne selvfølgelig også gjerne tenkt meg å få noen ekstra tusenlapper i tillegg til lønna mi, men klarer ikke å komme opp med noen gode argumenter for hvorfor jeg fortjener det?
De som får til en sånn løsning sparer til og med penger til barnepass, og kommer sånn sett godt ut av det økonomisk også uten kontantstøtte.

Kontantstøtte er og blir en premiering for å ikke bruke barnehage, og det er like tullete som å premiere folk for å ikke bruke sykehus.

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Det er faktisk ganske mange som får turnusen sin til å gå opp med å ikke ha barna i barnehage. Er ikke alle som jobber 9-16

Absolutt. I vårt tilfelle jobbet som nevnt mannen turnus, og jeg hadde mulighet for hjemmekontor de dagene han hadde dagvakt.

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av LittLemen, her.

Det er jo flott, men jeg ser ikke helt noe argument for kontantstøtte i det? Jeg kunne selvfølgelig også gjerne tenkt meg å få noen ekstra tusenlapper i tillegg til lønna mi, men klarer ikke å komme opp med noen gode argumenter for hvorfor jeg fortjener det?
De som får til en sånn løsning sparer til og med penger til barnepass, og kommer sånn sett godt ut av det økonomisk også uten kontantstøtte.

Enig i det, og den situasjonen jeg nevnte over her, er heller ikke av de hvor jeg mener kontantstøtte har en positiv effekt. Vi hadde klart oss fint uten. Med eldstejenta derimot, var kontantstøtta utslaget som gjorde at vi kunne ta ulønnet permisjon til hun var bhg-klar.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Zulu, her.

Hvorfor mener du disse to er motsetninger? Jeg er nemlig helt enig i det siste du sier, men jeg skjønner ikke hvorfor det å være hjemme med barna utover fødselspermisjonen er relevant for den problemstillingen.

Jeg sier da ikke at det er motsetninger, punktum? For å forklare litt nærmere så tror jeg at det å stimulere foreldre til å være hjemme med barn med kontantstøtte statistisk sett vil føre til færre trygge voksenpersoner rundt barn. Jeg tror at det nettopp er de mest sårbare barna som rammes hardest av kontantstøtten. Eksempelvis barn av foreldre med lite nettverk, med dårlig økonomi, barn med innvandrerbakgrunn osv. Min erfaring er at det er en utfordring å finne barn, voksne og besteforeldre i nærmiljøet når man er hjemme på dagtid. Jeg har selv vært hjemme med barn med ulønnet permisjon etter at foreldrepermisjonen har tatt slutt, så jeg har fått føle dette selv også.

Folk som er hjemme med barn behøver ikke nødvendigvis føle seg tråkket på tærne av det jeg mener, altså. Det jeg tenker på er hva man fra det offentlige bør gjøre for at flest mulig barn har det ok, og jeg tror ikke at kontantstøtten gjør at flest mulig barn har det ok. Og kanskje spesielt ikke de sårbare barna, og de er er jeg i grunnen ganske opptatt av.

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Jeg sier da ikke at det er motsetninger, punktum? For å forklare litt nærmere så tror jeg at det å stimulere foreldre til å være hjemme med barn med kontantstøtte statistisk sett vil føre til færre trygge voksenpersoner rundt barn. Jeg tror at det nettopp er de mest sårbare barna som rammes hardest av kontantstøtten. Eksempelvis barn av foreldre med lite nettverk, med dårlig økonomi, barn med innvandrerbakgrunn osv. Min erfaring er at det er en utfordring å finne barn, voksne og besteforeldre i nærmiljøet når man er hjemme på dagtid. Jeg har selv vært hjemme med barn med ulønnet permisjon etter at foreldrepermisjonen har tatt slutt, så jeg har fått føle dette selv også.

Folk som er hjemme med barn behøver ikke nødvendigvis føle seg tråkket på tærne av det jeg mener, altså. Det jeg tenker på er hva man fra det offentlige bør gjøre for at flest mulig barn har det ok, og jeg tror ikke at kontantstøtten gjør at flest mulig barn har det ok. Og kanskje spesielt ikke de sårbare barna, og de er er jeg i grunnen ganske opptatt av.

Ja, de sårbare barna er definitivt viktig å fange opp. De som hadde hatt det bedre i bhg, altså, det at familien har dårlig økonomi eller at det er innvandrerfamilier er ikke nødvendigvis et premiss for det. Men barn av foreldre med lite nettverk (og som ikke gjør noe for å forbedre det), faller absolutt i den kategorien. Et system hvor disse barna fanges opp (gjennom helsestasjonen, f.eks.), og hvor det finnes ordninger for å tilby gratis bhg-plass, hadde kanskje kunnet avhjelpe denne problematikken.

Men det er en kompleks problemstilling, dette. Jeg ser at kontantstøtten kan være utslagsgivende for enkelte barn som sårt hadde trengt ett år til hjemme, samtidig som den kan være et incentiv for å holde barn hjemme som burde vært i bhg.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Zulu, her.

Ja, de sårbare barna er definitivt viktig å fange opp. De som hadde hatt det bedre i bhg, altså, det at familien har dårlig økonomi eller at det er innvandrerfamilier er ikke nødvendigvis et premiss for det.

Eh, nei? Det har jeg vel heller ikke sagt? Jeg er en flisespikker selv, altså - men dette ble vel flisespikkete for min smak. Det å snakke om grupper hvor barn statistisk er litt mer sårbare enn i andre grupper (f.eks innvandrerbarn ifht. å lære språk, eller barn av kontantstøttemottakere kontra barn av ikkke-kontantstøttemottakere) må man kunne gjøre uten å bli beskyldt for å generalisere, synes jeg.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Jeg sier da ikke at det er motsetninger, punktum? For å forklare litt nærmere så tror jeg at det å stimulere foreldre til å være hjemme med barn med kontantstøtte statistisk sett vil føre til færre trygge voksenpersoner rundt barn. Jeg tror at det nettopp er de mest sårbare barna som rammes hardest av kontantstøtten. Eksempelvis barn av foreldre med lite nettverk, med dårlig økonomi, barn med innvandrerbakgrunn osv. Min erfaring er at det er en utfordring å finne barn, voksne og besteforeldre i nærmiljøet når man er hjemme på dagtid. Jeg har selv vært hjemme med barn med ulønnet permisjon etter at foreldrepermisjonen har tatt slutt, så jeg har fått føle dette selv også.

Folk som er hjemme med barn behøver ikke nødvendigvis føle seg tråkket på tærne av det jeg mener, altså. Det jeg tenker på er hva man fra det offentlige bør gjøre for at flest mulig barn har det ok, og jeg tror ikke at kontantstøtten gjør at flest mulig barn har det ok. Og kanskje spesielt ikke de sårbare barna, og de er er jeg i grunnen ganske opptatt av.

Trygge og stabile omsorgspersoner i barnehagen? Give me a break. Finnes det noe yrke med høyere sykefravær enn barnehager? (Kanskje helsevesenet?) Mine barn har opplevd å måtte forholde seg til en ny person nesten hver morgen på småbarnsavdelingene, og når vi i tillegg vet at det egentlig er for få voksne pr.barn, fatter jeg ikke at man kan påstå at det er et gode for ettåringer å gå i barnehage. Det kan stilles mange spørsmålstegn ved kontantstøtten, men på din argumentasjon høres det jo ut som om de fleste småbarn i Norge har godt av å begynne i barnehage før de kan gå og snakke fordi foreldrene ikke klarer verken å stimulere eller sosialisere dem. De barna som har det bedre i en småbarnsavdeling enn hjemme må da være i mindretall, ikke i flertall.

[Embriksmamma]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Trygge og stabile omsorgspersoner i barnehagen? Give me a break. Finnes det noe yrke med høyere sykefravær enn barnehager? (Kanskje helsevesenet?) Mine barn har opplevd å måtte forholde seg til en ny person nesten hver morgen på småbarnsavdelingene, og når vi i tillegg vet at det egentlig er for få voksne pr.barn, fatter jeg ikke at man kan påstå at det er et gode for ettåringer å gå i barnehage. Det kan stilles mange spørsmålstegn ved kontantstøtten, men på din argumentasjon høres det jo ut som om de fleste småbarn i Norge har godt av å begynne i barnehage før de kan gå og snakke fordi foreldrene ikke klarer verken å stimulere eller sosialisere dem. De barna som har det bedre i en småbarnsavdeling enn hjemme må da være i mindretall, ikke i flertall.

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Eh, nei? Det har jeg vel heller ikke sagt? Jeg er en flisespikker selv, altså - men dette ble vel flisespikkete for min smak. Det å snakke om grupper hvor barn statistisk er litt mer sårbare enn i andre grupper (f.eks innvandrerbarn ifht. å lære språk, eller barn av kontantstøttemottakere kontra barn av ikkke-kontantstøttemottakere) må man kunne gjøre uten å bli beskyldt for å generalisere, synes jeg.

Det var ikke meningen å beskylde deg for å generalisere. Det jeg mente, var at mangel på nettverk = behov for bhg, mens innvandrerbakgrunn ikke ga den samme indikasjonen (her snakker jeg generelt, altså). Jeg mener altså ikke at språkargumentet er gyldig før barna er eldre enn 3 år. Derimot er god beherskelse av morsmålet det beste grunnlaget for innlæring av et andrespråk. Mangelfullt morsmål (dersom morsmålet er noe annet enn norsk), gir dårligere forutsetninger for å lære norsk. Dårlig økonomi synes jeg det er vanskeligere å mene noe konkret om.

Poenget mitt var altså at det var viktig å skille mellom premisser som i seg selv utløste behov for bhg og premisser som, etter min mening, ikke utløste dette.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Trygge og stabile omsorgspersoner i barnehagen? Give me a break. Finnes det noe yrke med høyere sykefravær enn barnehager? (Kanskje helsevesenet?) Mine barn har opplevd å måtte forholde seg til en ny person nesten hver morgen på småbarnsavdelingene, og når vi i tillegg vet at det egentlig er for få voksne pr.barn, fatter jeg ikke at man kan påstå at det er et gode for ettåringer å gå i barnehage. Det kan stilles mange spørsmålstegn ved kontantstøtten, men på din argumentasjon høres det jo ut som om de fleste småbarn i Norge har godt av å begynne i barnehage før de kan gå og snakke fordi foreldrene ikke klarer verken å stimulere eller sosialisere dem. De barna som har det bedre i en småbarnsavdeling enn hjemme må da være i mindretall, ikke i flertall.

Jeg er enig i mye av det du skriver her, rine.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Trygge og stabile omsorgspersoner i barnehagen? Give me a break. .

Øh, leste du det jeg skrev?

Sitat:

For å forklare litt nærmere så tror jeg at det å stimulere foreldre til å være hjemme med barn med kontantstøtte statistisk sett vil føre til færre trygge voksenpersoner rundt barn.

Hvor skrev jeg at det spesifikt er trygge og stabile omsorgspersoner i barnehagen, at det er der man finner dem og ikke hjemme? Selvsagt finnes det utrygge og ustabile omsorgspersoner i barnehager! Det finnes ganske mange foreldre i den kategorien også, dessverre. Blir utvalget av voksenpersoner rundt barna større, så øker sjansen statistisk sett for minst en trygg og god omsorgsperson i sitt daglige miljø, og dette er svært viktig for de sårbare barna. I barnehagen har man ofte minst tre ansatte per avdeling.

Jeg har erfaring med barnehagepersonale som bedriver direkte og opprørende omsorgssvikt, og jeg har erfaring med personale som er fantastisk bra. Hadde førstnevnte vært pedagog da jeg skulle sende ettåringen i barnehage, hadde barnet blitt tatt ut av barnehagen - eller vi hadde søkt om bytte. Heldigvis har vi mest erfaring med godt og trygt personale.

Jeg kan godt presisere det igjen; jeg mener ikke at alle små barn har det best i barnehage, eller at det er den beste løsningen for alle ettåringer. Jeg er dog uenig med deg i at troen på at barn mellom ett og to år har det best hjemme, som en konklusjon. Jeg tror begge deler kan være bra for mange barn, men for de mest sårbare barna tror jeg barnehage kan være svært viktig. Og der tenker jeg at kontantstøtten er et instrument som slår negativt ut.