Hvilke filmer tillater du barna å se?

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Dette har jeg lurt mye på. Altså: jeg er enig i at 1) det er stor forskjell på barn og hva de tåler og 2) foreldrene er de som vet best hvor terskelen går for hva deres egne barn blir redd for, men det jeg lurer på er om det virkelig bare er hva ungene "tåler" som bør være retningsgivende for hva et barn får se?

Jeg innrømmer at jeg ble sjokkert da jeg møtte en niåring som sa at han hadde sett Gladiator på video flere ganger og at han syntes det var en så spennende film. Den samme gutten så LOTR-filmene etter hvert som de kom ut på video (fra han var omtrent fem år, tenker jeg), og har åpenbart (fått) veldig høy terskel for hva han tåler å se.

Likevel klarer jeg ikke fri meg fra tanken om at det er litt "galt" at en niåring har mage til å se Gladiator. Jeg klarer ikke helt fri meg fra ideen om at niåringer rett og slett ikke bør være vant til å se på vold og drap som underholdning, og selv om jeg vet at man ikke blir øksemorder av å se øksemord på film, er jeg ikke helt overbevist om at det å bli eksponert for filmvold i ung alder er fullstendig problemfritt og 100 % uskadelig heller.

Er det virkelig helt greit å la små barn se hva som helst på film bare fordi de synes det er underholdene og ikke har synlige reaksjoner på det etterpå, eller er det andre faktorer som bør spille inn også?

Jeg formulerer dette som spørsmål fordi jeg lurer, så klart. Selv ville jeg ikke drømme om å vise LOTR til min fireåring eller Gladiator til henne når hun blir ni, men det gir seg så veldig selv, siden hun ville blitt vettskremt og fått mareritt i ukesvis etterpå. Det kan godt hende at mitt syn er for farget av at jeg selv ble veldig redd av å se skumle filmer da jeg var liten og at Frøkna åpenbart ligner på meg.

Er det jeg som er forutinntatt, eller er det saklige grunner for å nekte barn å se voldelige filmer som de har lyst til å se og tilsynelatende ikke blir skremt av?


Innlegget mitt er ikke en kommentar til skilpaddas innlegg, selv om sitatet er derifra. Jeg brukte bare den uttalelsen som en generell innledning til mitt eget innlegg. Til orientering.

Jeg er helt enig med deg Teofelia. Som him skriver under her så er det mange måter å reagere på etter at noe har blitt for sterkt og det skal bearbeides. Det kan vise seg i mareritt og rollelek. Ting som er vanskelige leker barne gjerne "ut" i rolleleken.

Jeg har vært streng i forhold til hva mine barn får se på tv. Jeg mener, som Teofelia, at hvorfor skal barn se på slike filmer som "Ringenes herre". Å la en treåring syns jeg er forferdelig. Hvorfor skal en treåring se det da?

Jeg kjenner en familie der ungene alltid har fått lov til å se på det meste. Det jeg har registrert er at disse barna strekker grensene langt mer enn andre i forhold til hva de vil se. De vil se på langt mer voldelige filmer nå som de har kommet i tenårene. Jeg tror det er fordi voldelige filmer som Ringenes herre blir for snilt for dem. For å få mer spenning så må de ha enda sterkere filmer. Det verste er at når mine barn har vært der så har de også fått sett filmer som jeg ikke ønsker de skal se.....

En gutt jeg kjenner var på en Harry Potter-film. Mammaen og han dro på kinotur sammen. De skulle ha en koselig mamma-sønnkveld. Gutten var 7 år da. Midt i filmen måtte de gå. Det ble for voldsomt for denne gutten. Senere var det noen jevnaldrende kamerater som skulle gå på Harry Potter. Da sa denne gutten som hadde måttet gå fra kinoen: Dere må ikke se på Harry Potter. Den er skummel og dere får ikke sove etterpå.....

Jeg har lært av dette at jeg safer heller og nekter barna mine å se filmer som er langt over deres aldersgrense. Det er, som Teofelia skriver, en grunn til at de aldersgrensene er satt.