Vår forbrukerhverdag

[banana]

Jeg mener ikke at dette bare gjelder ungenes forbruk, eller kanskje bør jeg kalle det vårt forbruk på vegne av ungene, altså. Det gjelder også oss voksne.

Jeg synes det er utrolig vanskelig når vi bor midt i et område med svært kjøpesterke familier, og er det selv også. Det er vanskelig å argumentere med forbrukersamfunnet når "alle" har IPod, IPad, trampoline, basseng osv. Jeg vil at vi ikke skal kjøpe en masse selv om vi har romslig økonomi. Vi blir ikke lykkeligere av det. Og dette handler ikke om at jeg er gjerrig, ikke misforstå. Det handler om at jeg blir kvalm av forbruksfenomenet. Trenger mannen tre sykler, f.eks.? Hvorfor sier folk til meg "kjøp ny da vel, den er jo 12 år gammel!!" når jeg sier at jeg blir irritert fordi ingen (inkl. meg selv) klarer å justere giret på min flotte (men ja - 12 år gamle) Trek hybridsykkel, som jeg har elsket fra dag 1 og fortsatt gleder meg over hver gang jeg glemmer at giret jukser. Det er jo galskap å kjøpe ny sykkel fordi giret er vanskelig å justere riktig??