Aldersgrense på Kung Fu Panda 2

[Charlie]

Medietilsynet sier selv:

Når Medietilsynet setter aldersgrenser, gjøres dette ut fra lov om film og videogram. Loven sier at det skal legges avgjørende vekt på om filmen kan påvirke sinn eller rettsoppfatning på en skadelig måte.


I dag bruker Medietilsynet begrepet skadelighet om noe som kan skape angst, vekke uro, eller virke skremmende på barn under aldersgrensen. Begrepet brukes også i forbindelse med innhold og tematikk som antas å virke forstyrrende eller følelsemessig opprivende på barn og unge i en gitt alder. Det kan være store individuelle forskjeller på hva barn og unge tåler av inntrykk, men i vurderingene legges det vekt på hvordan filmopplevelsen kan virke der og da i kinosalen, og om barnet klarer å bearbeide filmen i etterkant.
Barnets rettigheter
Vurderingen av skadelighet og behovet for beskyttelse blir alltid veid opp mot hensynet til barn og unges rett på informasjon og tilgang på medieinnhold jf. artikkel 17 i FNs konvensjon om barnets rettigheter. I noen tilfeller vurderer Medietilsynet at retten til filmer som er av sosial og kulturell verdi for barn og unge, veier tyngre enn kravet til absolutt beskyttelse. Særlig kan dette argumentet veie tungt hvis filmens innhold blir vurdert til å ligge ”mellom” to aldersgrenser. Harry Potter- og Twilightfilmene er eksempler på slike filmer.
Egenskaper ved filmen
For å si noe om mulige skadevirkninger en film kan ha, er det ikke holdbart å ramse opp enkelthandlinger som for eksempel antall slag, banneord eller nakenscener i en film. Framstillinger av for eksempel vold eller sex er heller ikke selvstendige kriterier ved aldersvurdering. Slikt innhold vurderes alltid i forbindelse med andre kriterier, som for eksempel hvordan skildringene framstår i handlingen, hvor brutale, detaljerte eller nærgående beskrivelsene er, eller hvor stor del av filmen som inneholder denne type skildringer.
Egenskaper ved seeren
Filmfortellingens mulige effekter på barn og unge må også ses i forhold til barnets livssituasjon, modenhet, mediekompetanse og omstendighetene rundt den som ser. I denne sammenheng er barn og unges referanseverden, erfaringer med audiovisuelle medier og kjennskap til sjanger spesielt viktige kriterier. Mediekompetente barn er tidligere i stand til å avkode og gjenkjenne sjanger, handlingsmønstre og personkarakterer i en film – slik erfaring kan ha stor betydning for filmopplevelsen. Hvis barn kjenner igjen typiske trekk ved en film blir de trolig heller ikke så lett skremt. I mange tilfeller vil også stor distanse mellom filmens univers og barns dagligliv føre til at voldsomheter oppleves som mindre skremmende. Det som er velkjent vil ofte oppleves som trygt, men det kan også være motsatt. For eksempel kan skildringer som er tett opp til barnets egen virkelighet gjøre at det som tilskuer lettere identifisere seg med filmens karakterer, handling eller miljø, noe som av og til kan føre til bekymring for om dette kan skje ”i virkeligheten” eller ”ramme meg”.

Om 7-årsgrensen sier de:

7-årsfilmer kan inneholde enkelte mørke, truende eller voldsomme scener. Det kan være dramatisk lyd- og effektbruk, eller personer i filmen kan være utsatt for fare. Eksempel på filmer med 7-årsgrense er Asfaltenglene (2009, vurdert egnet for barn/ungdom) som innholder enkelte faretruende scener, Julenatt i Blåfjell (2009 – egnethet: familie) som har en mørk stemning og inneholder enkelte dramatiske effekter og Pink Panther 2 (2009 – egnethet: ungdom/voksen) som innholder enkelte voldsomme scener i en tydelig komisk ramme (slapstick). At en film får 7-årsgrense trenger ikke bety at filmen er spesielt egnet for denne aldersgruppen, men statistisk sett får svært mange barne- og familiefilmer nettopp denne grensen.

Jeg ser at BenMurphy er veldig tilhenger av at foreldre skal bestemme det selv. Vel, det er opp til dem, ikke sant? Jeg velger å legge Medietilsynets vurderinger til grunn. Hvis man ellers skal ta et informert valg, bør man ihvertfall se filmen selv først, slik at man har grunnlag for å vurdere om filmen passer for ens barn. vet en som kjøpte Alice i Eventyrland og gjorde nettopp det - så filmen selv først og var veldig glad for det. Der var det avkappede hoder - som så nettopp ekte og avkappede ut - og det forklarte aldersgrensen som var satt. Barnet fikk IKKE se filmen.