Småbarnsmødre vil ha "nye" pupper

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

http://www.klikk.no/foreldre/dinbaby/article675467.ece

Jeg syns dette er trist. Hvorfor kan man ikke akseptere kroppens endringer? Jeg skjønner de som av helsemessige årsaker som ryggproblemer for for store bryst osv. får minsket størrelsen på brystene, men dette som står i linken syns jeg er trist.

Hvorfor har du så lett for å akseptere fysiske årsaker, men ikke psykiske?

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Hvorfor har du så lett for å akseptere fysiske årsaker, men ikke psykiske?

Fordi psykiske årsaker er noe man kan jobbe med seg selv med. Det vet jeg alt om.....

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Fordi psykiske årsaker er noe man kan jobbe med seg selv med. Det vet jeg alt om.....

Så så lenge det er noe man kan jobbe med, kvalifiserer det ikke til et problem? Man kan jobbe med fysiske plager også. Man kan f.eks. trene opp ryggen så man ikke får ryggproblemer.

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Så så lenge det er noe man kan jobbe med, kvalifiserer det ikke til et problem? Man kan jobbe med fysiske plager også. Man kan f.eks. trene opp ryggen så man ikke får ryggproblemer.

Selvfølgelig kan ikke alt jobbes vekk psykisk, men det jeg prøver å si er at terskelen for å ta slike operasjoner bør kanskje være høyere enn det det er i ferd med å bli. Det er ikke svart-hvitt såklart. Det er alltid nyanser

[Olympia]

Kanskje en liten digresjon, men likevel i samme gata: Jeg tror mange kvinner som er misfornøyd med utseendet sitt/figuren sin hadde hatt godt av en skikkelig makeover, hvordan å kle seg mest flatterende for den fasongen man har, hvordan å sminke seg, riktig hårklipp osv osv. Man føler seg så mye freshere og bedre med en gang, det blir en instant boost, og kanskje man merker at det ikke trengs skalpell og stor operasjon til å føle seg bedre. Av og til kan en perfekt sittende olabukse og litt farge på fjeset ha enorm effekt.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Selvfølgelig kan ikke alt jobbes vekk psykisk, men det jeg prøver å si er at terskelen for å ta slike operasjoner bør kanskje være høyere enn det det er i ferd med å bli. Det er ikke svart-hvitt såklart. Det er alltid nyanser

Helt klart. Det plager meg derimot litt at fysiske plager er det så mye mer forståelse for enn psykiske plager. Hjernen er en del av kroppen, og man kan og bør jobbe med problemene man måtte ha, det er dernest ikke sagt at det er løsbart bare man jobber med det. Det er på en måte akseptert å fjerne overflødig hud og heng man ikke kan trene bort, spesielt i etterkant av en fødsel, man er ikke forfengelig og har ikke et forskrudd bilde av seg selv av den grunn, men nevner man puppene er det akk og sukk, og hva er det med verden.

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Helt klart. Det plager meg derimot litt at fysiske plager er det så mye mer forståelse for enn psykiske plager. Hjernen er en del av kroppen, og man kan og bør jobbe med problemene man måtte ha, det er dernest ikke sagt at det er løsbart bare man jobber med det. Det er på en måte akseptert å fjerne overflødig hud og heng man ikke kan trene bort, spesielt i etterkant av en fødsel, man er ikke forfengelig og har ikke et forskrudd bilde av seg selv av den grunn, men nevner man puppene er det akk og sukk, og hva er det med verden.

Skjønner hva du mener. Jeg har sett på en del program fra USA og kjenner at jeg har utviklet en antipati mot botox, silikonpupper og alskens plastikkirurgi. Det har vært snakk om mennesker som virker sykelig opptatt av utseendet sitt. Det at jeg få antipati mot det er egentlig mitt problem men jeg vil ikke at mine døtre skal leve i et samfunn der fokus på utseendet og kropp blir viktigere enn hva slags mennesker de er.

Fra mitt ståsted er kroppsfokuset en fullstendig avsporing fra hva som er viktig her i livet, men det er fra mitt ståsted og med den "bagasjen" jeg har i "sekken".

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Skjønner hva du mener. Jeg har sett på en del program fra USA og kjenner at jeg har utviklet en antipati mot botox, silikonpupper og alskens plastikkirurgi. Det har vært snakk om mennesker som virker sykelig opptatt av utseendet sitt. Det at jeg få antipati mot det er egentlig mitt problem men jeg vil ikke at mine døtre skal leve i et samfunn der fokus på utseendet og kropp blir viktigere enn hva slags mennesker de er.

Fra mitt ståsted er kroppsfokuset en fullstendig avsporing fra hva som er viktig her i livet, men det er fra mitt ståsted og med den "bagasjen" jeg har i "sekken".

Jeg synes ikke det er det minste rart fra ditt ståsted Jessica. Og desverre så er det mange som må oppleve store kriser i livet for å kunne klare å sette ting i perspektiv, se hva som kanskje er mindre viktig og hva som betyr noe i et større perspektiv.

Psykiske problemer som bunner i dårlig selvbilde skal man ikke spøke med og bør selvfølgelig tas på alvor. Og det er selvfølgelig med god grunn noen kvinner da helt sikkert bør få utført operasjoner som fikser et av de fysiske problemene som på sikt vil gi bedre psykisk helse. Men det er vel mer omfanget og "normaliseringen" av denne type inngrep i kvinnekroppen som du ønsker diskutere og der er jeg veldig enig med et, det er en fryktelig trist utvikling og jeg tenker mye på det kroppsfikserte samfunnet datteren min vokser opp i. Så tenker jeg også at det var slik før, og vel faktisk alltid har vært slik men at det nå har en helt annen form og "synlighet".

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Skjønner hva du mener. Jeg har sett på en del program fra USA og kjenner at jeg har utviklet en antipati mot botox, silikonpupper og alskens plastikkirurgi. Det har vært snakk om mennesker som virker sykelig opptatt av utseendet sitt. Det at jeg få antipati mot det er egentlig mitt problem men jeg vil ikke at mine døtre skal leve i et samfunn der fokus på utseendet og kropp blir viktigere enn hva slags mennesker de er.

Fra mitt ståsted er kroppsfokuset en fullstendig avsporing fra hva som er viktig her i livet, men det er fra mitt ståsted og med den "bagasjen" jeg har i "sekken".

Jeg tror ikke det er noen motsetning her, Jessica, og derfor velger f.eks flere av de som har hatt brystkreft og fjernet et bryst, å få et nytt. Ikke fordi det er viktigere enn selve livet, men fordi det er med på å skape det som var der før. Før alt det vonde.

Så jeg ville vært veldig forsiktig med å beskylde andre for å mangle perspektiv.

[ullmor]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Fordi psykiske årsaker er noe man kan jobbe med seg selv med. Det vet jeg alt om.....

Du vet hva du selv er i stand til, men det betyr ikke at alle kan få til det samme som deg.

[Blomst]

Det er mange som sliter med å akseptere kroppen, og bare fordi man ikke er like flink som mange andre til å akseptere bagasjen man har fått, så skal man føle skyld for at man sender ut dårlige signaler fordi man velger å gjøre noe fysisk med det?
Jeg vet det kan jobbes med selvtillit, men det er ikke dermed sagt at man får bedre selvtillit likevel.

Men det er klart at man kanskje burde til litt nøye konsultasjon,slik at man forstår alvoret i en opersjon før en hopper i det.
Men jeg er fornøyd med meg selv, men magen min tenker jeg på hver eneste dag og det er ganske slitsomt, og tro meg jeg skulle ønske jeg bare kunne elske den slik den er.

[Lavender]

På den ene siden må folk gjøre som de vil. Jeg har møtt de som har økt, løftet og redusert bryster, og har respekt for deres valg, de har vært svært personlige og rørende.

Men det er trist at kosmetisk kirurgi blir enkelt valg. En voksen kropp som har født et par barn, trenger både tid og trening for å komme på plass. Noen trenger kostholds endring og vektnedgang. Mener at egen innsats bør komme før kirurgi.

Armhevninger har "løftet" mine pupper, trodde de var tapt med et tyngdepunkt 3-5 cm lengre ned. Store er de ikke, men tar seg bedre ut litt
høyere.