Marte Michelet i Dagbladet: Svanger med velferdstatens undergang

[Tallulah]

Jeg tror det er naivt å tro at vi har kommet så innmari langt i Norge. Jeg syns rett og slett ikke det. Jeg opplever både USA og GB som mye mindre rasistiske og fordomsfulle jevnt over, enn Norge. F.eks. kjenner jeg en innvandrerfamilie hvor faren jobber i England, men får ikke jobb her. Kun på grunn av navn og utseende. Nordmenn er generelt lite åpne, rett og slett. Og det gjør det veldig vanskelig å bli integrert. Jeg syns den offentlige debatten er trist, fordi den er på et så utrolig smålig plan. Det handler bare om penger, penger penger. Og veldig umiddelbare penger. Den handler aldri om langsiktige mål og langsiktig utvikling, så lenge den ikke har et negativt fortegn, da er det ikke måte på hvor langt fremover man kan dra domemdagsspekulasjonene.

Jeg likte kronikken nettopp fordi den var personlig. Debatten er ikke personlig, og tar ikke høyde for at det er mennesker vi snakker om. Levende menensker, med følelser, opplevelser, gleder, sorger, bakgrunn, kultur, utdannelse, familie og verdier. Vi trenger virkelig de stemmene også.