Sende en 9-åring alene over Atlanteren

[Olympia]

Ja, det kunne jeg gjort. Det kunne jeg forsvidt gjort med min snart 8-åring også, som er veldig reisevant. En forutsetning er at de snakker samme språk som personalet ombord, og det gjør jo barnet det er snakk om i HI, så dette synes jeg ikke hørtes uforsvarlig ut.

[Milfrid]

Hvis han selv vil og dere synes det er greit ser jeg ikke problemet. Her hadde det ikke gått. Jeg hadde nok slitt med katastrofetankene, og eldstemann på 11 hadde aldri villet reise alene uansett.

[Jinx]

Nei.

[m^2]

Tja, jeg tenker litt sånn "hvorfor", jeg...

Litt sånn uten sammenligning forøvrig, men - broren min fløy forøvrig aleine fra Houston via New York til Norge da han var 11, på SAS standby-billetter. Mamma og pappa bodde der og for å gjøre det billig sendte de han i forveien til meg i andre enden, og skulle ta sine fly etter på stand by de også. Det var i utgangspunktet en enkel tur og vi er alle i familien veldig reisevante. Så ble flyet videre kansellert, det var tåke, et fly han var på deretter måtte snu/ned og endte ikke tilbake i New York men i Nova Scotia elns, og enden på visa ble at mamma heiv seg på et fly, møtte han og fløy videre hjem med han Da var han blitt maskoten på det lokale SAS (eller hva det var)-kontoret. Han fortalte historier om hvordan han hadde sovet langsmed en vegg på flyplassen, og blitt venner med en tigger (!!). Stakkars mamma.
Dette var jo også før mobiltelefonens dager.

Broren min, ulykkesforfulgt som han er, var forøvrig i New York da 911 skjedde. Da ble jo alle fly satt på bakken og det var kaos. I mine tanker ville jeg vært redd for noe sånt, forsinkelser, detourer, askefasthet, grunner til at et fly som skal fra A til B ikke ender opp på hverken A eller B. Internt i Norge er det liksom greit nok, det er ikke så langt avgårde og man kjenner alltids noen som kan hjelpe til. Men selv de mest reisevante kan vippes av pinnen når ting ikke går etter planen, selv voksne, og det er liksom så mange variable ift en reise til USA.