Konfirmanten som ga bort alt hun fikk

[Tangina]

Opprinnelig lagt inn av Meissa, her.

Jeg konfirmerte meg aldri, men fikk likevel 2000 kroner av min gamle farmor. Da ble jeg kjempeglad, jeg hadde vel knapt nok hatt så mye penger før. Jeg kjøpte noe jeg hadde ønsket meg lenge og fortalte deretter farmor dette og delte gleden med henne. Det skulle tatt seg ut om jeg bare donerte pengene bort.

Kunne ikke en farmor glede seg over at barnebarnet valgte å tenke på andre framfor seg selv? Er det ikke en varig glede å vite at man har klart å fostre opp barn/barnebarn som evner å tenke lenger enn sin egen nese?

Sitat:

Jeg hadde følt meg ført bak lyset om jeg gikk i en konfirmasjon og etterpå fikk vite at konfirmanten hadde planlagt hele tiden å gi bort alle pengene uten å si i fra om dette. Folk har flere grunner for å konfirmere seg, det være seg tradisjon, fest, fellesskap, religion men i mine øyne er det ikke en pengeinnsamling.

Mener du virkelig at det at hun velger å gi bort den samlede pengegaven hun fikk til et formål hun selv har valgt reduserer konfirmasjonen til en pengeinnsamling? Hvis hun på forhånd hadde forkynt at hun ønsket penger for å gi dem til Leger uten grenser, ville det derimot minnet mer om en pengeinnsamling, men når hun hadde fått penger til å bruke til noe hun synes er viktig, og hun så velger å gi dem bort, blir det nettopp noe mer enn en pengeinnsamling i mitt hode.

Sitat:

Hvis ungdommen ønsker å gi penger til veldedige formål så kan de vel skaffe seg en jobb og gi egne opptjente penger. Å gi bort andres hardt oppsparte midler er jo en enkel sak.

Jeg vil påstå at for "ungdommen" som ikke tjener penger selv i særlig grad og for hvem 10000 kroner er en anseelig sum penger, så er det nettopp ikke en enkel sak å gi dem bort.