Sv: Oprah nå - å drepe sine egne barn
Opprinnelig lagt inn av Pastill, her.
Ang å fortsatt være glad i mannen. Jeg kan forstå det.
Han ER ikke sykdommen sin. Man må skille han, den friske personen og han som dypt deprimert.
Tror jeg hadde hatt vanskeligheter med å ikke være bitter, men jeg kan forstå henne.
Eks så blir man ikke mindre glad i en person fordi h*n har kreft. Drapet er en bivirkning av sykdommmen.. ikke han.
Eksemplet ditt kan ikke sammenlignes, synes jeg.
Det er jo handlingen som spiller en rolle her, ikke hvilken del av han som har gjort hva. Det er riktignok vanskelig for oss å sette oss inn i en slik situasjon, men jeg hadde nok ikke brydd meg med hvilken diagnose han hadde, jeg hadde vært to barn mindre, og sikkert sett for meg de tryglende fjesene hver gang jeg lukket øynene.
|