Hva syns dere om å invitere noen i et bryllup de mest sannsynlig ikke kan komme i?

[Candy Darling]

Jeg kommer!




Jeg synes det er helt fint å invitere, men jeg hadde nok presisert at jeg ikke ble det minste snurt om det var vanskelig å få til, også av rene økonomiske grunner. Når det gjelder forlovere, er det helt greit å ikke betale, men jeg hadde nok kommentert det, og igjen sagt at det var lov å si nei. Og at dette er gaven fra dem. I tillegg hadde jeg vel spandert en saftig middag.

Ikke si det til noen, men jeg har akkurat blitt invitert til å være forlover til et hemmelig bryllup i utlandet, mens Rhett skal være for brudgommen. Ingen av oss er det naturlige valget for forlover, egentlig, så jeg tror at vi har blitt valgt fordi vi er det paret som egner seg best.

Jeg vet faktisk ikke om de har tenkt å betale, men vi regner uansett med å si at vi tar det selv. En langhelg i Favorittby, uten barn, liksom?

[Inagh]

Vi giftet oss "i gokk," men valgte likevel å invitere all vi naturlig ville invitert om vi hadde giftet oss i nabolaget. Vi visste at det var mange som ikke ville komme pga reiseveien, og satte desto større pris på de som kom - og alle de som overrasket oss ved å faktisk ta turen. Alle betalte sine utgifter sjøl, men de bodde gratis i husvære velvillig skaffet på gården til min fetter. Det kunne ikke falle oss inn å bli snurt fordi folk valgte å takke nei, dette var noe vi hadde regnet med.

Vi tenkte som så det er bedre å invitere folk og la dem få muligheten til å takke nei, enn å risikere å fornærme dem ved å tenke "de har sikkert ikke råd/ork," så vi gidder ikke invitere.

[veobra]

Jeg kjenner noen som giftet seg i utlandet og håpet på en rolig middag med bare forloverne. Plutselig var både den ene og den andre så snille at de kom alikevel.

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Så trist det blir å være oss om vi ikke lenger blir invitert til ting folk tror vi ikke kan delta på. Med 4 unger og fjøs er det ikke lett å komme fra, men det er veldig koselig å bli invitert. Og avogtil kan man plutselig

Bare tre unger og ikke fjøs, men dog.

[vixen]

Må jo være strålende. Vi ble invitert i bryllup i San fransisco. Hadde vi hatt råd og mulighet hadde vi dratt og lagt det inn i ferien. Og det var faktisk 30 stk der som feiret sammen med brudeparet og som la ferien sin til California den sommeren. Kult.

[Koma]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Brudeparet har ikke råd til å betale reisen for noen, forventes det at man gjør det til en eventuell forlover? Hva om den personen man ønsker aller mest som forlover ikke kan reise? Er det da frekt å fortsatt ville ha bryllupet der?

Jeg har vært forlover i ett bryllup i utlandet, og det falt meg aldri inn at brudeparet på noe som helst tidspunkt hadde vurdert å betale noe for meg. Jeg synes det var en ære å bli spurt, og ville prioritert dette over alt annet for å få være med. (Men det var altså overkommelige reiseutgifter mtp. at det var Europa. Hadde vært litt anderledes med Australia og Karibien) Venneparet vårt varslet bryllupet tidlig, la det til ett attraktivt sted midt på sommeren, og ble med 20 venner på ferie i en annen by i uka etter bryllupet.

[Neket]

Jeg har tenkt å gifte meg langt borte, og ikke invitere noen. Desverre må jeg invitere mannen, og han er ikke enig

[Robyn]

Vi giftet oss i utlandet for noen år tilbake, og vi sendte ikke ut invitasjoner fordi vi var redde for at noen skulle føle seg forpliktet til å komme. Det har jeg angret på i ettertid, for muligens var det noen som kanskje ville vært med som ikke turte spørre.

Om jeg hadde blitt spurt om å være forlover i et utenlandsbryllup ville jeg aldri forventet at brudeparet skulle betale min reise. Men jeg hadde selvsagt også forventet at de hadde forståelse om jeg ikke hadde mulighet til å være med.

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg ville så utrolig gjerne reist i bryllup i Italia eller New York eller noe sånn. Polen - ikke like gjerne.

Jeg har vært i bryllup i Polen, det var kjempemorsomt.

[Miss Norway]

Helt greitt.

Men jeg tror jeg hadde strukket meg langt for å bidra øknomisk til at forloverne skulle være til stede. Jeg synes det hadde vært stusselig å ikke ha dem der, det er for meg litt av poenget med å velge en nær person.

[Olive Oyl]

Jeg synes det er helt i orden. Mye hyggeligere å bli bedt og måtte takke nei (med forbehold om at det er full forståelse for at man ikke har mulighet, som du skriver) enn at det antas at man ikke kan. Absolutt.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Så det går an å ha et vitne der, og en forlover hjemme? Det åpner for fine muligheter. Hypotetisk. Men hva blir hjemmeforloverens oppgave da? Utdrikningslag?

Jeg og min venninne var forlover for hverandre uten å være tilstede - vi giftet oss begge i utlandet uten gjester. Ikke ønsket vi oss noe utdrikningslag heller, så forloveropgaven besto i å signere et papir.

Superfornøyde begge to (needless to say, ingen av oss har særlig til bridezilla-potensiale ). Det er hyggelig å vite at man er forloveren til sin aller beste venn.

[Serafin]

Nå har tråden litt sporet av, men ja, synes det er OK å invitere til noe man tror folk sannsynligvis ikke kan komme i.

For å ta oss da. Jeg har en farmor som er godt over 80 år, og i dårlig form. Men jeg sender *alltid* invitasjon til henne også. Bryllupet vårt tok vi på hjemstedet mitt pga at det var lettere for de i Oslo å reise dit, enn det var for mine besteforeldre å reise ned til Oslo. (Pga alder etc)
I Storebrors navnefest så visste jeg på forhånd at mine besteforeldre (begge sider) ikke kom til å reise ned til Oslo, og også at min grandtante som alltid blir bedt ikke kom til å komme, men de fikk invitasjon. For å vise at vi gjerne ville ha de der.
I Lillesøster sin navnefest hadde vi det i trøndelag, for da bodde vi her. Da kom både farmor, morfar og grandtante. Hadde det vært i Oslo det også hadde ingen av de kommet, men invitasjon hadde de fått.

[nolo]

Vi giftet oss i utlandet, og inviterte de vi ville skulle komme, og noen av dem kom og det ble vi kjempeglade for.

[Joika]

Jeg tror jeg hadde blitt snurt om jeg ikke ble invitert fordi noen trodde jeg ikke hadde råd. Hadde jeg villet nok og fått beskjed i god tid i forveien, så hadde jeg nok klart å skrape sammen nok om dette var noen som var viktig for meg. Med mindre man er kandidat til luksusfellen, så hadde nok de fleste klart å skaffe penger om dette var noe som ble prioritert skyhøyt. Tror jeg. Men det er nok ikke mange jeg ville gjort dette for.

[IOA]

Min mormor og morfar (hhv 85 og 91 år) fikk invitasjon til et bryllup i Israel for noen uker siden. Det syns de var så hyggelig, selv om det var helt opplagt at de ikke kom til å komme. Jeg tenker at man inviterer de man vil invitere, og heller utvider gjestelista litt. Og så kommer de som vil og kan. Jeg hadde i hvert fall satt pris på å få sjansen til å vurdere om jeg kunne, heller enn at brudeparet antok at jeg ikke kunne, og dermed ikke inviterte meg heller.

[Katta]

Det er uansett hyggelig å bli invitert. Men hadde det vært meg, hadde jeg tatt utgiftene til å få med forlovere med i bryllupsbudsjettet. Dette er vel ikke påkrevd, men for meg hadde det vært såpass viktig å ha forlover der at det hadde vært en logisk ting å gjøre. Man kan ikke forvente av noen at de stiller opp og betaler svære summer for å komme i bryllup, men man kan invitere.

Jeg ville forøvrig satt pris på invitasjon i svært god tid.

[Sonar]

Vi giftet oss i utlandet uten forlovere og gjester. Ukjente personer bevitnet at vi var ved våre fulle fem når vi sa ja

Vi valgte å reise bort uten å fortelle det til noen. Min forlover var aktiv med i planleggingen. Synes det var veldig koselig. Det var uaktuelt for oss å invitere dem med av ulike årsaker.

Alltid hyggelig å bli invitert synes jeg. En invitasjon uttryker i mine øyne at brudeparet ønsker å meg/oss med på feiringen.

[Tjorven]

Men dere må ikke invitere en helt bønsj uten å faktisk være klar til å ha et så stort bryllup. Hvis dere har bryllupet på et attraktivt sted, så vil nok mange "finne anledningen".

[Miss Norway]

Spesielt om det er et attraktivt tidspunkt også. Høstferien på Grand Canaria lissom; da tenker jeg folk finner både tid og råd.

[Tallulah]

Nei, brudeparet sørger nok for å kunne håndtere antall inviterte gjester på et vis.