Serverer du kun mat du liker? Eller også mat som er sunn, som du ikke liker så godt?

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Jeg liker kjøttkaker, kjøttpudding, fiskegrateng, steik, pølser i brunsaus, kokt torsk, lapskaus, kjøttsuppe, saltfeskbaill osv., osv. Og jeg spiser GJERNE kokte poteter.

Mens for meg er alt det der mat jeg hadde valgt bort
Kanskje fordi det var det vi spiste da jeg var liten (mer fisk da), så jeg er litt lei?

Jeg er mer på grønnsaker, friske urter, og spennende krydder-kjøret. Men det er jo også fordi all denne "tradisjonsrike" norske maten inneholder ting lillegutt ikke kan spise. Og selv om det er greit nok å lage fiskegrateng uten melk og makaroni og revet brød men med alternativer (mandelmelk, blomkål, og kokosflak), blir det jo ikke helt det samme da. Og da kan jeg like godt lage noe annet og bedre. (og dessuten er jeg ikke så glad i fiskegrateng i utgangspunktet)

[Niobe]

Jeg liker ikke så godt tradisjonelle middager av typen kjøttkaker osv, men det er mye fordi jeg ikke liker så godt "poteter og saus"-konseptet. Jeg synes det er "tung" mat. Poden og gubben er veldig glad i denne type mat, så det står på menyen i blant likevel. Mine favorittmiddager er nok mer av typen salat og wokede grønnsaker med tilbehør.

[Dronningen]

Kun mat vi liker - og som barna liker minst noen deler av.

Opprinnelig lagt inn av Mjau, her.

Jeg setter pris på en skikkelig god hjemmelaget kjøttkake, med hjemmelaget says, erterstuing, og passe kokte poteter og gulrøtter.

Men kjøpte kjøttkaker, torosaus, og ihjelkokte grønnsaker er ikke noen favoritt.
Det er stor forskjell.

Mens for meg blir det sånn ca. det samme (selv om vi ikke har ihjelkokte ting til, men rødkål).

[Cuyahoga]

Målet er at familien skal spise god og sunn mat.

Jeg liker lage mat og vil såklart at resultatet skal smake godt. Jeg prøver også få det til å se sånn høvelig ok og fristende ut, med fargerik salat og med fargerike grønnsaker på tallerkenen og sånt, og jeg prøver passe på at jeg ikke koker i hjel brokkolien og svir fisken. Jeg vil gjøre det ordentlig.

Men jeg har ikke noe ambisjon om at alle middager skal være utsøkte. På hverdager kan litt kjedelig være godt nok, men det skal være skikkelig laget. (Jeg har fått servert mye svidd saus og grønnsaker som har kokt i to timer etc til middag i oppveksten, og det unngår jeg glatt selv.)

Når jeg lager middag så lager jeg retter jeg liker, men også som jeg vet resten av familien liker. Det er vanligvis ikke noe problem, ungene er ikke spesielt kresne. Når mannen lager middag kan han finne på å lage svinewok, og da spiser jeg selvfølgelig det uten å klage, selv om jeg egentlig synes svinekjøtt smaker pføy.

[Røverdatter]

Jeg serverer stort sett ikke mat jeg har veldig lyst på selv, men som allikevel har et sunnhetsnivå jeg har lyst på. Det er mange hensyn å ta, og den maten jeg helst ville laget er det umulig å servere hele familien. Det blir mye tradisjonell mat, men med rene råvarer blir det sunt og godt selv om det er litt enkelt.

Jeg er veldig glad i å lage mat og ville nok gjerne hatt muligheten til å utfolde meg litt mer på kjøkkenet enn jeg får til i dag.

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Jeg serverer stort sett ikke mat jeg har veldig lyst på selv, men som allikevel har et sunnhetsnivå jeg har lyst på.

Hva er det du har lyst på selv da?

[Teofelia]

Jeg lager sjelden mat selv, så sånn sett har jeg vel ikke så mye å bidra med, men hjemme hos oss serveres det utelukkende mat som vi voksne liker. Og det aller meste av maten er sunn også. Det er da virkelig ingen motsetning mellom sunn mat og god mat.

Jeg innrømmer at vi av og til serverer mat som ungene ikke liker, men det er alltid noe på bordet som de liker De er uansett ikke kresne, så det er oftest snakk om at de velger bort løken eller ikke spiser de store blomkålbitene i suppen.

[Toffskij]

Da jeg flyttet hjemmefra, syntes jeg det aller beste med voksenlivet var at jeg aldri mer trengte å ha noe jeg ikke likte til middag. Det mener jeg fortsatt, og nekter derfor plent å servere noe jeg ikke liker selv. Fiskeboller, f.eks., har vi aldri, og fiskepinner får de spise når jeg ikke er der. Derimot lager jeg stadig ting jeg synes er helt greit, men som noen andre i familien elsker hemningsløst, og en del ting jeg virkelig elsker, lager jeg sjelden, fordi ingen av de andre liker det. (Sopp! ) Men jeg serverer aldri noe som ingen er særlig glad i, bare fordi det er sunt. Nope. Det er mer enn nok mat som mange/alle liker og som er sunn i massevis.

Og til slutt, siden jeg misliker å lage noe virkelig fantastisk godt og få «Æææææsj, det er EKKELT!» som tilbakemelding, har mannen og jeg stort sett en ukentlig luksusvoksenmiddag etter leggetid, og da lager jeg noe som er skikkelig stas.

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Det er da virkelig ingen motsetning mellom sunn mat og god mat.

Nei, det var ikke sånn ment heller altså

[-ea-]

Er det husmannskost det dere har ramset opp da? Trodde det var mere fattigslige greier som sildgrynssuppe, spekesild, saltfisk - og slett ikke så mye kjøtt.

Hva med å kalle det tradisjonsmat? Det er jeg god på, nymotens greier not so much. Fra kostholdet her de siste ukene:
- svinesteik
- kjøttkaker i brun saus
- torskefilet snudd i meljevning og stekt
- kjøttsuppe
- kokt reinkjøtt og margebein
- lammesmåsteik i brun saus (dagens)

Det har ikke vært servert taco her mer enn én gang de siste tre årene.

[Bomull]

Jeg serverer stort sett det jeg liker, ja hvis ikke utelukkende. Men det bunner i at jeg liker det aller meste og er den minst kresne blant både familie og venner.

[Miromurr]

Det er i hovedsak mannen min som står for matlagingen når han er hjemme, men vi serverer bare mat som vi liker. Ikke nødvendigvis som alle liker, men i det minste mer enn én av oss. Lite vits i å lage boknafisk eller fårikål når det bare er mannen min som spiser det. Eller rømmegrøt, som bare jeg liker.

Jeg trodde forresten ikke at jeg likte fisk noe særlig, men nå kjenner vi en fisker og får helt fersk fisk, og mannen min er så flink til å lage mat, så nå elsker jeg det!

[Filifjonka]

Jeg orker ikke stå og lage mat jeg ikke liker, men jeg liker veldig mye forskjellig mat som også er sunn, så det er ikke noe problem - både husmannskost og mer moderne mat. Hvis jeg skal lage noe på veldig kort tid prøver jeg fortsatt å få til noe som jeg liker selv, og serverer aldri Spaghetti a la Capri, fiskepinner eller Toro gryteretter.

Heldigvis liker resten av familien maten også. Jeg har hatt småbarn veldig store deler av livet, og jeg har vært litt bevisst på å ikke legge opp til at de bare vil ha såkalt "barnevennlig" mat.

[Tallulah]

Jeg lager i utgangspunktet bare mat jeg liker, men det trenger ikke være favoritter over hele fjøla. Jeg syns livet er for kort til å spise vond mat, det gjorde jeg nok av i oppveksten. Kokt torsk syns jeg f.eks. er motbydelig, så da finner jeg heller en annen fiskerett jeg liker.

[Neket]

Jeg lager bare mat jeg liker selv. Hvis noen har ønsker om noe jeg ikke liker kan de lage det selv.

[Pøblis]

Jeg lager ikke mat jeg misliker - men det er ikke så mye jeg misliker. Jeg nekter for eksempel å lage Taco med kjøttdeig og ferdig krydderblanding, men jeg lager Taco.
Noen ganger lager jeg jeg helt annen mat enn det jeg ville foretrukket å lage og spise hvis det bare var meg som skulle spise, men siden jeg er sjefskokk i heimen, prøver jeg å ta hansyn til alle.

[Skremmern]

Jeg forundrer meg over maten jeg fikk hjemme. Den var hjemmelaget, som regel fra bunnen, men den var kjedelig og lite oppfinnsom. Det var kokt eller stekt - aldri ovnsbakt. Grønnsakene var ihjelkokte og kjedelige, og det var lite variasjon. Det var gulrøtter til bruns saus. Brokkoli til hvit. Det var ikke snakk om å dra opp kokeboka og lage noe nytt og kreativt, det var ikke snakk om å friste en VELDIG småspist unge med noe nytt eller fargerikt. Og matpakkene - som jeg aldri spiste - inneholdt tørt grovbrød med svett gulost på. Alltd klistrt sammen, aldri oppdelt med skilleark, og det var ikke snakk om å prøve forskjellige pålegg. Aldri frukt eller bær. Jeg spiste hvitost eller banos og broren min spiste nugatti. Hver eneste dag. Aiaiaiai. Jeg elsket egg, eggerøre, karbonadekaker og paprika. Hvorfor sendte de ikke med meg det? Hva med suppe (som var favoritten) på termos? Hva med en banan? Et-eller-annet?

Når det er sagt. Jeg lager mat jeg stort sett liker, jeg spiser ikke kylling eller svin, men lager det til mann og barn. Jeg spiser som regel tilbehøret, for jeg simpelthen elsker grønnsaker.

[Nextlife]

Jeg lager i all hovedsak mat jeg og familien liker godt. Vi har noen smakspreferanser som kolliderer litt innimellom, men da utvider jeg gjerne med mer tilbehør, en ekstra saus en ekstra potetrett eller liknende. Vi er veldig glade i ha lange måltider og kose oss ved bordet, og da ville det vært urkjipt å spise mat man ikke liker spesielt godt.
Det skjer av og til at jeg lager mat til de andre to som jeg selv overhodet ikke rører, som for et par uker siden da jeg lagde møsbrømlefse, eller når jeg serverer rype (som må være noe av det aller, aller verste jeg vet).

[Maverick]

De ukene mine barn er hjemme bestemmer jeg ikke selv hva jeg lager, så da er det litt opp og ned. Jeg skal ærlig innrømme at alt ikke har vært like fantastisk. De ukene jeg er med min kjære lager jeg bare ting jeg liker selv.

[Skilpadda]

Jeg vil ikke lage og servere mat jeg slett ikke liker. Men det hender forholdsvis ofte at vi har ting som jeg ikke synes er kjempegodt, fordi det er lettvint (pizza fra hjørnet) og/eller fordi Poden har veldig lyst (pølse eller karbonader). (Jeg lager også innimellom mat som jeg vet at han - eller mannen, for den del - ikke synes er kjempegodt, fordi jeg selv har lyst på det.) Og vi har dessuten veldig ofte kokte gulrøtter til middagen fordi det er den grønnsaken han liker best. (Jeg lager da alltid andre grønnsaker i tillegg, altså; jeg serverer ikke bare ting jeg ikke liker selv.)

Det er mye vane i hva vi spiser, men det er forholdsvis lite tradisjon. Jeg lager sjelden mat som den vi spiste da jeg vokste opp - ikke at det var noe galt i den maten, men det er ikke sånn mat jeg lager nå. (Unntakene er vel pasta med kjøttsaus og pølser med hjemmelaget potetstappe - det har vi en del, og det spiste vi en del da jeg var liten.) I oppveksten var det mye "hjemmefisket" fisk; kokt, stekt og hjemmelagde fiskekaker og gratenger, og alltid kokte poteter. Hos oss går det mye i kylling (og en del laks), og oftest ris, noen ganger pasta eller brød, veldig sjelden poteter. Det hender jeg lager fiskegrateng eller hønsefrikassé eller stek, men det er ikke i hverdagsrepertoaret, mest fordi det tar såpass lang tid.