Et likestilt brøl

[Harriet Vane]

Vi tenker ganske mye på liksestillingen, men det ligger hverken i min eller hans natur å ta ut av oppvaskemaskinen eller å la være å gjøre det. Plikt og ansvar er kultur, ikke natur.

Det er når noen hevder det ligger en trang, lyst eller noe sånt å ta ut av oppvaskmaskinen og begrunner det i kjønn at det blir problematisk.

Dette er jo et område i konstant endring: hva er forventningene til det å være kvinne, mann, mor, far? Hvor kommer forventningene fra og i hvilken grad internaliseres forventningene slik at vi tror de er våre egne?