Mobbing på arbeidsplassen en myte?

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Mobbing blant voksne kan også fint være å bli holdt utenfor i lunsjen. Ikke at man ikke finner noen å spise lunsj sammen med, men at man virkelig blir stengt ute fra alt som foregår med en kald skulder. Hvis alle andre spiser sammen og det "tilfeldigvis" aldri er plass til en til, gjerne demonstrert av blikk, brede skuldre og ryggen delvis til når man nærmer seg. Det er ikke så mye greiere når man er 30 enn når man er 13. Noe sier meg at du jobber på en mannsdominert arbeidsplass.

Det har du helt rett i. Og jeg har sett utestenging der også. Menn er svært mye mer like kvinner enn myten tilsier til tider. Jeg mener fremdeles ikke det er mobbing. Jeg sier ikke at det er morsomt eller greit eller ikke uheldig. Men mobbing er det faktisk ikke. Jeg mener av hele mitt hjerte at jobben ikke er noen sosial arena først og fremst.

Også er jeg litt opptatt av at det er altfor lett å slenge frem en mobbepåstand også skal man ha blankofullmakt og vip-velkomst på alle arenaer. Gjerne med påstander om all denne ubevisste mobbingen som de som ikke tenker over og tar grep driver med. Foregår det mobbing så er det en superalvorlig sak. Man driver ikke med å mobbe folk fordi man ikke til enhver tid tenker over alle rundt seg. Dersom det er så lett å bli en mobber så er det noe riv ruskende galt. Det er et godt stykke mellom dem som står på siden og heier når en mobber banker livet av en stakkar - og dem som ikke har tenkt over at de skal ta personlig ansvar for en eller annen på jobben som de føler at de samarbeider greit med i jobbsammenheng, men ellers har lite til felles med. Skal man være en mobber så får man være litt mer aktiv i å plage andre mener jeg.