Er det bare meg eller ... Hund og barn

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Mazaro, her.

Huff, synes dette høres ille ut. Nå bare lar jeg tankene fly litt, så dette er sikkert ikke så gjennomtenkt. Men har du vurdert å møte opp på en lydighets konkurranse, som tilskuer altså. Ta en titt innom en utstilling. Alle hunder på slike stevner skal holdes i band, hele tiden, Med unntak av hundene i lydighetsringen, men de skal holdes under kontroll hele tiden. Tror at mye positiv erfaring vil være bra. Skulle ønske jeg kunne ha hjupet på noen måte. For jeg ser absolutt hvor vanskelig livet ditt må være.

Min mann mener jo altså at løsningen er å skaffe egen hund, for da vil jeg skjønne at det ikke er noe å være redd for. Og jeg har sagt at da vil jeg ha en novia scotia som ser snill ut og passe størrelse. Det kan faktisk hende det ville hjulpet.
Uansett, jeg har evnen til å bli kjent og trygg på hunder, det har jeg gjort før og jeg kan også se for meg at lydighetstrening-konkurranse etc ville vært nyttig ift å forstå hundeatferd og hundehold. Men jeg er vel der at jeg skulle ønske verden besto av kun ansvarlige hundeiere og ikke kamphunder. Så tryggheten og roen kan variere litt med sinnstilstand, men samtidig vet jeg at selv om naboen eller tusen andre er supre eiere med lydige hunder så vil jeg sannsynlig nå og da kunne møte på en dust som synes det er kjempemoro med en kamphund som ikke er oppdratt riktig løs uten bånd og gliser når noen blir redde. Og jeg vet aldri når det øyeblikket er. Og alle som synes det er fint å slippe de løse i skogen, jeg vil bare helst slippe å møte sånt, men det er utopi. Hvis jeg f.eks møter en med hund ute på gaten så ser jeg på lang avstand om dette er en eier jeg kan stole på. Mange er flinke til å vise tydelig signal på å trekke hunden tett inntil seg, ha den stramt i bånd eller du ser bare at de er veldig obs på andres signaler på hunden. Det er helt topp for min del, da slapper jeg umiddelbart bedre av. Men det er vel ingen tvil om at jeg bør få ut fingeren og gjøre noe aktivt for å kurere hundeskrekken. Men som alle med fobi, man ser egentlig for seg inni hodet at dette vil aldri bli bra og at man egentlig har liten lyst til å face frykten. Litt sånn som hun med flyskrekk som syntes det var supert og topp med flyskrekk-kurs, men uttalte samtidig at de kunne bare glemme at hun skulle avslutte med en flytur! :glise: Jeg spurte jo mannen min seriøst for noen år siden om de ville hive meg inn i en hundegård med pitbuller for å kurere skrekken på et sånt fobikurs. Hehe!