Barn og konkurranse

Opprinnelig lagt inn av ORG, her.

Tåler man ikke vennskapelig erting for å være sist, så TÅLER man ikke å være sist.

Mobbes man - systematisk - for å være sist, så er ikke problemet konkurranse, eller ikke konkurranse. Den som vil mobbe en person finner alltid noe å mobbe for. Kan man ikke bruke det ene (f eks resultatlisten), så kan man bruke noe annet (f eks utstyret). Så da er det helt annen medisin som trenges. I alle fall om man skal løse dette problemet på sikt, ikke bare tildekke det her og nå - og la det få gro seg stort og sterkt.

Mitt barn ble altså utsatt for såpass grove reaksjoner etter et skirenn at det var uakseptabelt og han mobbes altså ikke i det hele tatt til normalt. Så jeg vil si du tar feil.

Barn skal ikke trenge å plages selvom de ikke plages i det daglige.

Jeg lar for ordens skyld ikke mitt barn erte de som er dårlige på skolen heller. Hverken mobbeofrene eller venner eller andre.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg lar for ordens skyld ikke mitt barn erte de som er dårlige på skolen heller. Hverken mobbeofrene eller venner eller andre.

Veldig godt poeng, SF. Er det greit med litt "vennskaplig erting" av de som ikke gjør det så bra på skolen?

For at noe i det hele tatt skal være vennskaplig erting, må man være nok med og trygg nok til at det oppleves som greit. Hos små barn er det som regel ikke tilfelle. Da oppleves alt sånt som plaging uansett hvordan det er ment.