En sterk kronikk i Aftenposten

[Polyanna]

Takk for svar, begge to.

Det var godt å høre, Inagh, for jeg har prinsippielle motforestillinger mot en veldig utvidet rett til å screane for sykdommer og for å skeivstille rettighetene til syke vs. friske fostre. Samtidig så håper jeg inderlig at jeg klarer å se enkeltmennesker ett og ett, likevel, og selv om jeg ikke på noen måte fullt ut kan forstå deres situasjon, så i hvert fall prøve.

Du har helt rett, Tinetoff, og derfor er selvsagt historier som den i kronikken og Inaghs historie helt nødvendige for at man skal kunne se konsekvensene av disse prinsippene. Og historien til han med ryggmargsbrokk, for den del. Den er også gyldig.

Disse spørsmålene ville jo ikke vært så vanskelige dersom det ikke fantest ofre på begge sider. Det ser man jo også i en annen vanskelig debatt, om dødshjelp. Hvis man sitter ved sykeleiet til et kjært menneske i ulidelige smerter, med et vedvarende, intenst ønske om å dø, men ingen mulighet til selv å gjennomføre et selvmord, så må det være ulidelig å høre prinsippielle innlegg mot dødshjelp.

Men man MÅ jo debattere det prinsipielt, må man ikke? (EN ELLER TO p-er på slutten der????)