En sterk kronikk i Aftenposten

[Inagh]

Utrolig sterk lesing, og jeg kjenner igjen de fleste av denne pappaen sine følelser...

Jeg kan også, dessverre si at jeg med tungt hjerte ville valgt nøyaktig det samme som dem dersom jeg skulle blitt gravid, og så blitt fortalt at jeg ville få et barn med like stor funksjonshemming og utviklingshemming som den gutten jeg har i dag.

Jeg elsker gutten min over alt på jord - han er mitt barn - mitt hjertebarn på alle måter. Han er den som får meg til å smile - og han er den som får meg til å gråte - og den som får meg til å rope i sinne og fortvilelse over hvor jævlig urettferdig livet er noen ganger... Jeg er så sliten og så lei innimellom at jeg bare har lyst til å gå på skaugen og aldri mer komme hjem...

Men så fester han øynene sine i mine et sekund eller to... Han åpner hånda og griper om fingeren min... Og så glemmer man det vonde - for en liten stund... Man får krefter og mot til å kjempe videre...

Jeg elsker gutten min som han er - jeg ønsker at han ikke var som han er...
Jeg kan med hånda på hjertet si jeg ikke hadde taklet å få et slikt barn en gang til...

Så er det vel også derfor vi har valgt å sette en effektiv stopper for hele prosessen... for å slippe å komme opp i det valget - å måtte fjerne et foster fordi barnet var sykt.

Det er en vond situasjon å være i - og folk som dømmer en kvinne som tar abort i et slikt tilfelle, har ikke et fnugg av mulighet til å sette seg inn i hennes situasjon - og kan i det minste ikke ha et snev av empati i kroppen.
Det er mulig hun ikke har barn fra før - det er mulig hun har friske barn fra før... Det er mulig hun for omverdnen ser ut til å ha alle ressurser til å ta vare på og gi omsorg til et sykt barn... Men hvem vet hva som foregår i hodet og hjertet til denne kvinnen?

Det finnes takk og lov mennesker som har ressurser og krefter til å ta på seg hele verden og flere syke barn... Men de menneskene er de siste som burde dømme dem som ikke har samme kreftene.

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Det er en vond situasjon å være i - og folk som dømmer en kvinne som tar abort i et slikt tilfelle, har ikke et fnugg av mulighet til å sette seg inn i hennes situasjon - og kan i det minste ikke ha et snev av empati i kroppen.

Det finnes takk og lov mennesker som har ressurser og krefter til å ta på seg hele verden og flere syke barn... Men de menneskene er de siste som burde dømme dem som ikke har samme kreftene.

[~TM~]

Opprinnelig lagt inn av m^3, her.

Jeg kan bare gjøre det samme. Flott og sterkt innlegg, Inagh.

[lil'c]

Opprinnelig lagt inn av m^3, her.

Signerer m^3 her Inagh.

[Mams]

Et imponerende innlegg Inagh.

[Pelen]

Jeg får tårer i øynene av innlegget ditt, Inagh.

[Milfrid]

Sterkt å lese innlegget ditt, Inagh! Jeg tror ikke man skal dømme andre før man har hatt noen dager eller år i deres sko.

Jeg har heldigvis aldri vært i dine sko, og jeg er veldig, veldig glad for det.

Men vi var en gang i en situasjon hvor vi hadde et valg, på en litt annen måte. Vi skulle adoptere, prosessen trakk ut, og vi var fryktelig lei av å vente. Så finnes det barn man søker foreldre til, og et av disse barna fanget vår oppmerksomhet. Vi ba om papirene på barnet, for å vurdere om vi ønsket å adoptere barnet, og det var fryktelig tungt å innse at oppgaven nok ville bli for stor for oss. Her var det snakk om et barn med opplevelser som muligens - men ikke sikkert! - ville kunne gjøre barnet alvorlig og varig funksjonshemmet. Vi konkluderte med at det ble for mye for vår familie.

Men det var ikke bare lett å ta det valget, det var tross alt snakk om et barn som allerede levde, som trengte foreldre.... Det var ikke bare med lett hjerte vi sendte papirene tilbake til adopsjonsforenigen med beskjed om "takk, men nei takk".

Heldigvis fikk barnet foreldre her i Norge, noen med større mot enn oss, og tilfeldighetene gjør at jeg vet hvor barnet havnet. Det var rart å se bilde av barnet i adopsjonsforeningens medlemsblad, rart å tenke at barnet kanskje kunne vært vårt. Og jeg lurer selvfølgelig på hvordan det går med barnet nå. Om legens dystre spådommer ble gjort til skamme. Jeg håper det!

Hvor jeg vil med historien? Bare si at jeg inderlig godt forstår dem som velger bort et liv med sterkt funksjonshemmede barn. Og si at jeg beundrer dem som velger å få barn, på tross av funksjonsemninger og redusert livskvalitet for hele familien. Det er følelser som ikke er motstridende i det hele tatt - respekt for at folk tar valg på bakgrunn av hva de selv føler de makter og evner.

[Benzo]

Flott og sterkt innlegg, Inagh. Du er så flink til å sette ord på følelsene dine.

[nolo]

Jeg må bare være med på beundringskoret: Inagh,-Du er fantastisk på alle måter!

[Jessica]

Jeg må bare bøye meg i støvet Inagh.

Utrolig hvor flink du er til å sette ord på ting, og ikke minst så er du ærlig mot deg selv og oss. Du er et flott menneske og du var den som gjorde sterkest inntrykk på MM-treffet. Veldig glad for å ha møtt deg.

[Elin]

Sterkt innlegg fra deg, Inagh

[Polyanna]

Et generelt og prinsipielt spørsmål, som er oppriktig og ikke retorisk ment:

Hvis man mener noe prinsipielt om en vanskelig sak som dette, for eksempel mener at det er betenkelig at et friskt foster i uke 18 har en mye sterkere rett til liv (juridisk og i folks bevissthet) enn et foster med Downs i uke 18, dømmer man da samtidig de som velger fosteret med Downs bort?

Hvis man mener at et foster har menneskeverd og livsverd på linje med en nyfødt baby, dømmer man da de som har tatt abort?

[Inagh]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Et generelt og prinsipielt spørsmål, som er oppriktig og ikke retorisk ment:

Hvis man mener noe prinsipielt om en vanskelig sak som dette, for eksempel mener at det er betenkelig at et friskt foster i uke 18 har en mye sterkere rett til liv (juridisk og i folks bevissthet) enn et foster med Downs i uke 18, dømmer man da samtidig de som velger fosteret med Downs bort?

Hvis man mener at et foster har menneskeverd og livsverd på linje med en nyfødt baby, dømmer man da de som har tatt abort?

Nei - jeg tror ikke det er noen sammenheng mellom å prinsipielt mene at et foster - uansett om det er friskt eller ikke - har like stor livsverd og menneskeverd som et nyfødt barn - og det å dømme en kvinne som har tatt abort...

I mine øyne er det å dømme og gå ut og fordømme om du forstår nyansen jeg prøver å få fram her...

Man kan være dypt uenig med et menneske som har foretatt et valg, spesielt når det valget strider mot hva en selv mener er moralsk/etisk riktig...
Man samtidig som man har lov å være uenig - og til og med en rett til å si seg uenig - kan man møte dette mennesket med empati og forståelse.

Vanskelig - ja - men fullt mulig, tror jeg, om man går litt i seg selv...

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Et generelt og prinsipielt spørsmål, som er oppriktig og ikke retorisk ment:

Hvis man mener noe prinsipielt om en vanskelig sak som dette, for eksempel mener at det er betenkelig at et friskt foster i uke 18 har en mye sterkere rett til liv (juridisk og i folks bevissthet) enn et foster med Downs i uke 18, dømmer man da samtidig de som velger fosteret med Downs bort?

Hvis man mener at et foster har menneskeverd og livsverd på linje med en nyfødt baby, dømmer man da de som har tatt abort?

Nei, det mener jeg at man ikke gjør. Derimot er et slikt prinsipp et prinsipp med konsekvenser. Hvis disse prinsippene skulle vært lovfestet, absolutt, ville det satt mange i fortvilede situasjoner. Så selv om jeg mener at det ikke er å dømme folk å ha slike prinsipper, er det viktig at de som har prinsippene, har tenkt gjennom konsekvensene av en eventuell lovfesting av prinsippene og har prøvd å leve seg inn i situasjonen til dem det rammer, sånn som denne kronikkforfatterens. Hvis man f.eks. er absolutt motstander av abort, bør man være rimelig sikker på at man synes prinsippet er verdt mer enn de uunngåelige konsekvensene av et abortforbud. For ellers vil man framstå som, om ikke dømmende, så, tja, arrogant? kortsynt? ubarmhjertig?

[Mandarin]

Inagh : Du skriver så gripende og må være et utrolig flott menneske!

Synes forøvrig kronikken i Aftenposten var veldig godt skrevet og jeg er veldig enig.