Å være fattig i Norge

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Jeg synes disse eksemplene på fattigdom som de trekker fram i media ofte ikke er særlig gode, ref. en annen tråd vi hadde her.
Hun har lang og god utdannelse med 700 000 i studielån (studert i utlandet), men en ganske vanlig lønn. I tillegg til Overgangsstønad, bostøtte, dobbel barnetrygd og bidragsforskudd fra staten. Jeg tror ikke det er helt vanlig å ha så mye i studielån. I tillegg bor hun sentralt i Oslo som er noe av det dyreste stedet du kan bo på. Staten gir de tilleggene hun har krav på. Hva mener man er galt her? Dette menneskets individuelle valg her i livet? Hvor mye skal samfunnet ta ansvar for? Ja, hun har dårlig råd. Det hadde jeg også hatt hvis jeg bodde midt i Oslo sentrum med skyhøye leiepriser og så mye i studielån på vanlig inntekt.

Vet ikke hvilke jobbmuligheter hun har andre steder med sin utdannelse.

Det jeg tenker på er det å ha dårlig råd i vårt samfunn. Det er ikke lett. Ser bare i foreldremøter når det skal arrangeres turer til barna og en del foreldre mener at alle kan da spare en hundrelapp i måneden for at barna skal få turen osv. Det er ikke lett å være den forelderen som sier at det ikke er greit. Som oftest er det ikke bare snakk om den hundrelappen. Har man flere barn så blir det fort litt penger hit og dit. Ser bare bursdager barna skal på. Blir en del penger til sånt også. Så har ens eget barn bursdag. Skal en da invitere alle den har vært hos eller skal en skjære ned til noen veldig få. Mange slike småting man ikke tenker over når man har brukbar økonomi, men som blir mer slitsomt når man sliter.

Så på rent generelt grunnlag så er det ikke lett å skulle innfri alle krav som forventes når man har dårlig med penger.