Sv: Julegavesosiologi
Opprinnelig lagt inn av 007, her.
Jeg er også sånn som vil finne akkurat den rette gaven, og derfor bruker jeg veldig mye tid på gaver. I år ønsket søsteren min seg et smykke, de var tom i butikken og jeg ringte rundt til butikker i hele landet og fikk napp i en butikk i Kongsberg. Men det tar tid, og det koster krefter og energi og derfor blir jeg litt oppgitt når jeg får en pyntekoffert igjen, "fordi den var kul." I alle fall når vi ønsket oss kule gangknagger på samme butikk.
Altså, jeg skjønner jo hvorfor du blir lei deg, du har jobbet masse og vist masse omtanke, og føler ikke at det blir gjengjeldt, det er sårt i enhver situasjon, ikke bare julegavebonanzahelvetet.
Det er mer den idéen i jula om at perfekte partnere kjøper perfekte gaver og det skal være nyttig og god kvalitet og vakkert og huff, man kan jo risikere å få noe man ikke liker? Og så må man bytte! Ih!
(Det siste avsnittet refererte ikke til deg, agenten. Det refererer til den holdningen jeg får fnatt av. Når det er en opplagt skjevfordeling av omtanke blir det faktisk noe annet, det er jeg med på.)
Jeg fikk roser av kjæresten til jul. Han fikk nada. Ingen av oss fikser julegaver. Perfect match. 
Edit: Herlighet, jeg vasket jo leiligheten hans! Det er nisse-Mavericken sin, det. 
|